MATTHETEN
ikke til å
ane
ikke i det hele tatt
merkbar utenfra
er mattheten
men den finnes inni henne
og kroppen er en mester til å
holde på den
kapsle den inn
gis ikke innsyn i
og
slippes ikke ut
i det støyende felleslivet
mattheten
bare i stille rom
i alenehet
får mattheten
nok plass
til å være seg selv
©gamle ugle
Og det utmatter enda mer.
Takk for ord som jeg ikke finner 🙂
Klem 🙂
Og takk for at du responderer. Jeg fant dette diktet i en gammel notisbok og nå ville det ut.
Varm klem –
Stor gjenkjennelse, og jeg sier som mormor: Takk for ord som jeg ikke finner. Torsdagsklem fra Ingrid
Og takk til deg Ingrid. Ønsker deg gode dager, klem –
Takk for et fint ønske. Dagene er så gode at det blir lite skriving, jeg bare nyter og nyter … Fikk hjelp til å se nærmere på noe vondt og vanskelig for litt siden, og … Vel, det er svært frigjørende å slippe ting fram i lyset , se på dem og la dem bli en del av den personen som er meg. ❤
Så godt å høre Ingrid. Tror på sånne prosesser jeg også. For det som er, det er.
Å så treffende akkurat i dag – du finner ord som jeg søker. Logget meg som raskest på og fant deg og ordene dine – perfekte for hvordan det er i dag.
Ønsker deg gode dager og en fin helg. 🙂
Takk skal du ha. Noen ganger finner ordene lesere.
Nydelig helg til deg –
Her slippes mattheten fram i lyset, den gjemmes ikke bort, og reaksjonene på det vises i tilbakemeldingene. Så kanskje det er plass for mattheten i rommet utenfor en selv likevel. Eller det som mattheten springer ut ifra.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Hm, er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener.
Er mest opptatt av å akseptere mattheten, at den er der, et sted, og det må den få være.
Som en del av en selv.
Responsene her oppfatter jeg som at andre kjenner seg igjen.
Fin kveld til deg –
Som jeg skrev, så tenkte jeg at ved å skrive om det, så viser du jo fram mattheten i det «støyende felleslivet». Så da kan jeg som ser ting utenfra tross alt ane noe. Det er ikke noe som kun du selv vet om lenger, du deler det. Og jeg tenker at tilbakemeldingene viser at det er kanskje er rom for å vise fram mattheten.
Ha en fin dag.:)
Bjørn
Tror jeg skjønner hva du mener, men opplever dette litt annerledes. Å snakke om matthet er en ting, det synes ikke jeg er så vanskelig. Å følge kroppen i dens matthet, la mattheten så og si få være seg selv, også utenfor det helt private, det er derimot vanskelig. Synes jeg.
Fin mandag til deg –