Jeg skriver til deg, du dårlige dag, for at du skal vite at du er helt ok.
Hvis du er dårlig-som-i-syk, dag, og det er uforskyldt, går det ganske greit. For da vil omverden forstå at du trenger min omsorg.
Til og med fellesskapsmakta vil nikke, som for å si; du er verdig støtte når du er dårlig-som-i-syk, dvs på ordentlig. Det som gjelder er å være objektivt-ordentlig-syk.
Og ikke subjektivt-uten-godkjent-diagnose-syk. Huff og huff og absolutt nei, den slags juksedårlige dager kan ikke aksepteres.
Nei, det blir dårlig-som-i-negativ det, dag, ikke akkurat noen hedersbetegnelse. Da er det bannlyst å vise omsorg. Empatilignende atferd er uønsket, sier noen.
Andre som er temmelig påståelige sier at det ville være som å dyrke begredeligheten eller grave seg ned og bli der (hvor? spør jeg, og hvorfor? føyer jeg til og tenker det kan finnes gode grunner).
Det kan komme til å hagle med negative negativitetsstempler om du kommer ut av skapet som dårlig-som-i-negativ, dag.
Som om noen sa: Du skulle skamme deg, dårlige dag, for at du er du. Under jorden med deg, dårlige dag. Skynd deg og tanketryll deg selv om til konstant god, du dag som er dårlig av illegitim eller ukjent årsak.
Ukjent årsak, sa du, eller var det jeg som sa det? Ja, svarer jeg uansett og tenker at ukjent kan være så mangt. Ukjent er ukjent og desto større grunn til ydmykhet og undring.
Så jeg skriver til deg dag for at du skal vite at
du er ok dag
når du er deg selv dag
ok som deg selv dag
For du ER
den du ER
dagen min
©gamle ugle
Dette krevde litt konsentrasjon å lese.:)
Vi har alle dårlige dager. Også jeg. Det vil si at de dårlige dagene også er dagene mine, akkurat som de gode er det. Så jeg lar dem få være der, og forteller dem som vil høre at slik er det nå. Dårlige dager trenger en ikke å skjule. Heller ikke følelsene de gir en. Og ingen som betyr noe for meg legger sten til byrden om jeg forteller hvordan jeg har det. Så kanskje jeg er heldig.
Alt godt fra
Bjørn
Så fint at det måtte konsentrasjon til, takk for at du leste.
Jeg er enig i at vi mennesker har dårlige dager, av ulike årsaker. Om vi aksepterer dem, eller kjører på gamle mønstre av undertrykking og smil for all del, det kan vel være litt ulikt. Disse gamle mønstrene trigges også av tidens lykke- og positivitetsbølger, av det overfladiske slaget, vel og merke.
Å etter hvert tåle sine egne dårlige dager er en nødvendig vei å gå, for noen av oss, tror jeg. Som kan kreve en del, og ta tid.
Ønsker deg en fin kveld –
Alle dager er.
Mine dager er,
Dine dager er.
Ikke like.
Ikke like gode.
Ikke alltid gode.
Men alltid våre.
Og de er.
Uansett.
Klem 🙂
ja de er seg selv
og våre dagene
skulle ønske
de fikk være
som de er
selv om de skaper litt rusk
i maskineriene
Mandagsklem –
Livet i et vers 🙂
Klem 🙂
Ikke så vers(t) det.
Godettermiddagsklem –
😆
Denne traff! Jeg har hatt en skikkelig dårlig dag i dag. Har mange av de. Dessverre er det slik livet mitt har blitt. Skal jeg da late som om alt er bare godt? Det gjør jeg ikke! Jeg erkjenner det vonde og jeg har også begynt å si det høyt. Også til andre. De fleste vil da fortelle meg at jeg må gjøre si og så. Det er ikke hvordan jeg har det men hvordan jeg tar det. Jeg tror på erkjennelser. Jeg tror ikke på fornektelser og fortrengninger. De gir meg kvelningsfornemmelser og åndenød.
Hei Bambi, så fint at du stikker innom her igjen.
At du kjenner deg igjen er vondt, men sånn er det nok for mange mennesker. Som deg tror jeg erkjennelse og aksept er veien til å puste lettere. Andres bekreftelse kan gjøre at man holder ut de dårlige dagene.