avmestring

AVMESTRING
Hun bedriver for tiden
utstrakt avmestring

Sier: «nei ikke mer av det»
eller
«ja akkurat så mislykket – sånn er det»
og
«trenger ikke gjøre dette»
pluss annet selvanerkjennende snakk
dagen lang

Sier det først og fremst til seg selv
men også til en og annen
som passerer henne i hverdagen

Og hun forsøker parere
de strevsomme ordene om mestring
Enten de sies av
velmenende mennesker nær henne
eller slår inn fra det ukjente

Ja til og med når
helsenorges øverste sjef sier at
helse er mestring mestring mestring
av nær sagt det utroligste
i en fra før av krevende verden
så svarer hun med et positivt nei
for egen del

Og fortsetter avmestringen
enda så slitsomt det er
å leve i motvind
For avmestring er nedbygging av
helseskadelige murer
Og repeterende mestring er opprettholdelse
eller til og med forsterkning av
kroppens stramme barrierer

Å jada hun vet
det går an å si at
det ligger mestring i
ikkemestringen også

Men det er neppe det de mener
de som snakker mest om mestring
De mener nok mestremestring
tror hun som er
mer opptatt av indre styring
enn av
utenfrastyrt mestring
Den overgeneraliserte troen på
krav krav krav
med tilhørende mestringsrespons
deles ikke av henne

Så i selvanerkjennelsen navn;
nei og nei og nei igjen!
Nå gjelder det å avmønstre fra
gamle mestringsskuter og
i stedet søke mening

For i mening ligger helse
det er hun overbevist om
Og tenker at det må noen
minne helsesjefene på
Øverstesjefen inkludert

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i identitet, kroppen. Bokmerk permalenken.

36 svar til avmestring

  1. Mormor sier:

    Kan jeg få skrive det ut?
    Jeg har en badevegg det burde henge på. Til «husk dette» hver morgen.
    Klem 🙂

  2. ivaanor sier:

    Jeg har lenket til dette i min blogg, og delt på Face og Twitter, og så lurer jeg på om jeg får lage en plakat, som denne

    Til å legge ut på Twitter. Med dikternavnet ditt og bloggadressen nederst, selvsagt. Og «nei» er et helt greit svar 🙂

  3. qvinde-hast sier:

    Takk for fint dikt som passer særdeles godt for ME-pasienter!

  4. Tanketrollet sier:

    Jeg henger meg på Mormora og sier ja takk til tapet- jeg hadde ikke tenkt på ordet mestring fra ditt perspektiv jeg GODE Ugle – men det gjør jeg nå. For etterhvert som jeg leste så kjente jeg at ordet mestring er ganske tungt å bære.Jeg sier som du ofte sier- at dette må jeg tenke litt på og så blir det kanskje noe ut av det.HA en fin fredag – måtte tenke meg litt om for ett øyeblikk visste jeg ikke hvilken dag det var 🙂
    Varm klem fra meg ett sted hvor sola dukker frem etter en liten pause

    • gamle ugle sier:

      He he, jeg må ofte tenke litt på det ja, der tok du meg på kornet.

      Når det gjelder mestring så er jeg ikke motstander av det. Den ensidige retorikken rundt mestring derimot, som svar på allverdens utfordringer, den liker jeg rett og slett ikke.
      For noen av oss har hatt mestring som overlevelsesstrategi og er utslitte av det. Blir nesten en form for selvskading. Og de mekanismene der kan sitte dypt og være vanskelig å endre til noe mer helsebringende, tenker jeg.

      Sol er det her også. Jeg har vært opptatt med mestring til livets opphold i dag, mens sola skinte på mitt kontorvindu. Nå senker jeg skuldrene og satser på avmestring, i helga.
      God helg til deg, klem –

      • Tanketrollet sier:

        Takk for klem 🙂 Det var ett ord til som jeg leste for fort- SELVanerkjennelsen – jeg bruker jo titt og ofte ordet anerkjennelse – men SELVanerkjennelse er BRA ! Og så ble jeg så perpleks når du sitter på ditt kontor……. OJ, på kontor – tenkte jeg og så det for meg, men det ble riktig når kontoret var hjemme hos deg, men det er nok helt riktig likevel om det er ett annet sted 🙂 Søndagsklem – jeg deler forresten. Tenker det er greit siden du har en sånn deleknapp

        • gamle ugle sier:

          Ble du overrasket over at jeg har kontor? Har det både hjemme og ute, men det er ikke mine eneste arenaer, for å si det sånn.
          Jeg har forsøksvis plassert SELV foran en del ord som ofte forbindes med empati og medmenneskelighet. Dette for å tillate meg selv å vende meg innover, med raushet, noe som alltid har vært vanskelig å stå for, for meg. Ikke så rart, siden jeg har pietisme med selvutslettelse som ideal, i min bagasje.
          Del i vei, og god søndag til deg.

  5. Jeg tror det var den japanske keramikeren Shoji Hamada som sa noe som dette: Jeg brukte ti år på å lære meg alt jeg skulle lære om keramikk. Så brukte jeg ti år på å lære det av meg igjen. Først da begynte det å skje noe spennende.

    Selv setter jeg opp en utstilling i disse dager hvor jeg har forsøkt å løsrive meg fra det å være flink. Og det er litt skummelt. Flink er en trygg bås å søke seg inn i. Når en fjerner kjente knagger for andre, vil de gjerne søke etter nye knagger de kan henge opplevelsene sine på, tror jeg. Og det blir kort vei mellom at en kan bli enten idiotforklart eller geniforklart. Selv håper jeg på en plass midt i mellom.:)

    Men det er litt skummelt å løsrive seg det trygge, kjenner jeg. Og kanskje er det slik for andre på andre felt i livet også. Kanskje det å ikke skulle mestre/være flink pike/gutt i hverdagen er noe som trigger ting i oss som beskuer det. I form av bekreftelse på noe vi selv tenker og føler, eller i form av avstandtaken fordi vi trenger å definere oss selv i det trygge. Når en fjerner seg fra veien de fleste søker mot, blir en om ikke annet i hvert fall synlig. Som en enslig flaggermus utenfor svermen. Og over det hele svever hauken. Inni oss, eller utenfor oss.

    Ha en haukefri dag.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar som sendte meg over i et kjent område, nemlig det å skape noe. Kjenner igjen det du skriver om å lære seg et håndverk for så å frigjøre seg fra det implisitte idealet som finnes der.
      Hva publikum tåler av brudd og endringer og nye innslag i det estestiske språket er ganske uforutsigbart. Og bør vel være det. Hvordan skulle ellers nyskaping skje? Kunsthistorien har utallige eksempler på at samtiden ikke var i stand til å ta imot det som var utenfor mainstream.

      Tror denne flinkheten kan arte seg litt forskjellig for den enkelte. Trygghet tenker jeg på noe de fleste av oss søker, som en slags menneskelig grunnholdning kanskje. Hvordan skulle vi ellers overlevd som art?
      Samtidig har jeg lært at systemet mennesket trenger veksling mellom trygghet og utfordring. Men i forskjellig grad og tempo, og på ulike vis. Ut fra hvem vi er, historien vår osv.

      Utstillingen din høres spennende ut. Dessverre er det langt til Bergen, så jeg må nøye meg med de fine små bitene du legger ut på bloggen din.

      Ønsker deg lykke til i innspurten. God søndag til deg –

    • norwaymom70 sier:

      Veldig gode tanker, Bjørn, og jeg forstår det med avlæring om keramikk. Noe grunnleggende som skal læres først, før du skal fjerne deg fra det innlærte for å være fri fra grenser for å finne det genuine. Og slik er det jo i oss mennesker også.
      Jeg og mine barn er kronisk livsvarige syke og skal avlære oss , det som jeg har lært dem, og som jeg selv har blitt lært… dette er jammen ingen enkel affære… Dette diktet var dagens indre tale til meg. og jeg takker til Uglemor.. ❤

      • gamle ugle sier:

        Og jeg takker deg for at du leser og kommenterer.
        «dette er jammen ingen enkel affære…» Kunne ikke vært mer enig.
        Gode tanker til deg og dine barn –

  6. Bambi sier:

    Det der mestringstyranniet har jo invadert så godt som alle arenaer i samfunnet. Fra de mest private og intime til de faglige og offentlige. Verst er det når ressurssvake grupper og /eller individer blir utsatt for dette! Jeg er syk og får signaler fra hele verden om å mestre. Farvel solidaritet og empati. Hei, hei, hei – nå er vi alle mestere. NOT!

    • Bambi sier:

      skulle stå ressursvake / sårbare

    • gamle ugle sier:

      Ensidig fokus på mestring er slitsomt. Ensidig er jeg i grunnen skeptisk til i det store og hele.
      Og mer fokus på mening for den det gjelder kunne vært bra.

    • ivaanor sier:

      Jeg ser for meg et helt Norge fullt av tante Sofier som synger dette:

      Å huffameg så negativ, du får det ikke til!
      Nei, gjør som oss som viser at vi både kan og vil!
      Om dere bare var som vi, da ville alt bli bra
      Men det er ikke du og de, nei, langt-i-langt-i-fra!

      Har lært et nytt ord, forresten: «magical voluntarism» … kan oversettes med «magisk viljisme»:

      «Vi tilbyr deg denne magiske kuren (magisk, for vi aner ikke hvordan den virker, men vi vet at den virker. På mange. På noen. i hvert fall. Den virket i hvert fall på meg. Og hvis den ikke virker på deg, er det fordi din vilje til å bli hjulpet ikke er sterk nok.»

      Via et interessant nytt bekjentskap på psyko-fagboksektoren. Orker dere en lenke?

      http://freudfri.blogspot.no/2014/05/david-smail-on-why-therapy-doesnt-work.html

      • gamle ugle sier:

        Tante Sofie er ikke til å utrydde, ser det ut for. Hun kommer i mange forkledninger.

        Magisk viljisme – et herlig uttrykk. Tenker umiddelbart på små barn og deres magiske tenkning.

        Lenker tåles og likes, og jeg klikket meg inn på denne og nikker bekreftende til mye av det du siterer. Det virvler opp tanketråder fra både her og der. Samfunnskritikk ala 70-tallet, vitenskapshistorie og – teori som jeg har lest og skrevet faglig om.
        Men kanskje først og fremst tenker jeg på menneskesyn og verdivalg, makt og avmakt. Til og med forskning har verdibaserte premisser, som bør frem i lyset.

        Noen ganger tror jeg vi jakter på svar og sannheter som ikke finnes, ikke på den måten vi vil de skal være. Sånne med to streker under til evig tid. En slags naiv, ja kanskje magisk tro.

        Når det gjelder menneskelig virksomhet som bl.a. psykisk helsevern har jeg ingen tro på rendyrkede naturvitenskapelig idealer.

  7. Bambi sier:

    Jeg er en enkel sjel. Jeg trodde vi mennesker er til for hverandre (og tror jeg fortsatt og det vil jeg forhåptligvis fortsette med ). For at vi skal berike hverandre og ta vare på hverandre. Lære, lytte, se, sanse og sam-tale. Særlig de som er opptatt av å hjelpe andre mennesker. Jeg trodde all «mestring» og selvutvikling var til for å at man skulle vokse. Som individ og forhåpentligvis også som ressurs i samfunnet. Som medmenneske. Jeg ser at en del av disse nye strategiene har helt andre mål og bruker helt andre midler for å nå de. Dessverre. Nesten sånn at jeg får assosiasjoner til hersketeknikker og manipulasjon i en mer sexy og potent innpakning.

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig med deg. Dessverre finnes det mange parfymerte agendaer mellom mennesker.
      Jeg tenker at det lett blir sånn når mennesker skal fungere sammen. Desto viktigere blir det at vi har felles regler som beskytter mot maktmisbruk. Og at vi aldri tar verdier for gitt. Mer om det i neste kommentar.

  8. Bambi sier:

    Ps! Ja, jeg har sett at en del forskning har verdibaserte premisser ja. Skummelt med sånne fag og temaer (hvor man baker inn verdier og kaller det fag og fakta) Jeg er forbauset over at så mye slipper igjennom uten mer kritisk analyse …

    • gamle ugle sier:

      Min oppfatning, som jeg vet jeg deler med mange, er at alt vi driver med bunner i verdier. Noen av dem har vi på et vis valgt, andre er vi vokst inn i, i kulturen, tenker jeg.

      Det vi kaller fakta og forskningsmessig bevist tror jeg hviler på en slags konsensus om hva som kan regnes som god forskning, hva kunnskap er og hvordan vi skaffer oss den, altså forskningsmetode. Og jeg tror det er vanskelig å komme unna denne felles forståelsen.
      Det jeg tror fort kan bli farlig er om vi slutter å diskutere verdiene våre, det som ligger til grunn for det vi som samfunn baserer oss på. Og ikke minst kunnskapssamfunnet.

      Ble litt mye ord dette. Synes noe av denne vitenskapelige påståeligheten minner om religion.

  9. Bambi sier:

    må bare presisere at jeg mener ikke å være konspiratorisk – det er det verste jeg vet og jeg vil ikke leses eller oppfattes sånn – så er det sagt. Men hvor er det blitt av all kritisk tenkning? Hvorfor er den nærmest blitt en samfunnsfiende? Det er jo ikke lenge siden den nærmest var en dyd, var den ikke?

  10. ivaanor sier:

    Støtter opp om alt som er skrevet her! Og jeg imøteser innføringen av byråkratisk «recovery» i Norge med stor uro, for slik det brukes i Storbritannia er det bare et kartleggingsverktøy «et kors som de spikrer deg på», som en bruker skrev på Twitter.

    Erfaringskompetanse skal starte recovery-skole …

    Og på Twitter fant jeg også ut hvorfor fundamentalistiske psykiatere avviser all forskning som ikke er pillebasert: Symptomreduksjon på kort sikt er den hellige gral. Symptomer på lang sikt er psykdom. Og noen ganger får jeg lyst til å gå meg vill i skogen og ligge der til snøen kommer og dekker meg …

    Men jeg får følge erfaringskomentanses retningslinje (jeg har det skriftlig i en epost fra dem at de riktignok kan ta inn innlegg om problemer, men bare sånne som har en positiv avslutning) og si at det er fint at det finnes mennesker som dere, som evner å tenke kritisk.

    Klem til alle!

    • gamle ugle sier:

      Dessverre er markedsliberalismen sånn, tenker jeg. Det handler om økonomi og tilhørende jus. Alt skal dokumenteres etter tellekantmetoder og den slags, slik at ingen kan klage. Som i: «alt gikk etter skjema». Men hva hvis skjemaet er forkjært da?

      Erfaringskompetanse smittet av positivitetsbasillen? Akk ja. Kanskje du skulle prøve med litt finslipt ironi, slik at det blir vanskelig å sortere det (etter skjema) som negativt.

      Klem og varme tanker til deg –

  11. Bambi sier:

    God klem til alle! Godt å lese og dele disse tankene! Fortsatt god dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s