dine og mine

DINE OG MINE
Du kan
sette bort boksene dine.
Plassere dem
der DU vil.
JEG trenger dem ikke.

For jeg har egne bokser jeg,
hjemmelagede og solide.
Selvtilpassede bokser
gir trygghet.

Dine bokser trenger jeg ikke.
Og forresten –
du trenger dem vel selv?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i identitet, relasjoner. Bokmerk permalenken.

6 svar til dine og mine

  1. Mormor sier:

    Sikkert.
    Men jeg vil gjerne slippe båser og bokser.
    Akkurat nå.
    Skal jeg på heite livet ha noen, må de være mine, og av det hjemmestrikkede slaget.

    Klem 🙂

  2. Fram for selvtilpassede bokser!

  3. Jeg har vært innom og lest dette et par ganger, men har ikke svart, fordi jeg ikke helt forstår hva du mener. Første assosiasjon var likevel sangen «Little boxes». Men det kan like godt referere til noe som har vært i nyhetene eller lignende, uten at jeg har fått det med meg. Jeg tror det handler om levesett/ønsker om levesett/angst for ikke å få være seg selv, men jeg kan være helt på viddene.

    Går jeg diktet nærmere etter i sømmene, så ser jeg at det handler om jeg og du. I hver fall går det an å lese det slik. Diktene dine handler i blant om «jeg» og «du», opplever jeg. Eller «jeg» og «dem». De to ordene er her til og med fremhevet med store bokstaver, så jeg opplever at forskjellen mellom jeg og du er viktig å peke på. Du viser, slik jeg leser det, til en konstellasjon, der jeget forsvarer seg mot eller tar avstand fra det «de» eller «du» forsøker å påtvinge det. Som om «du/de» har en klar agenda. «De» eller «du» blir på den måten pålagt både stor makt og stort ansvar, opplever jeg. Mens jeget står i en kamp, er på barrikadene, eller forskanser seg bak noe. Som for eksempel i dette:

    For jeg har egne bokser jeg, hjemmelagede og solide. Selvtilpassede bokser gir trygghet.

    Men dette er selvfølgelig kun hvordan jeg assosierer.

    Ha en flott dag.:)

    Bjørn

  4. gamle ugle sier:

    Hei Bjørn og takk for lenke som brakte med til fortiden. Ikke så dumt det.

    Dette diktet handler for meg om det å skape sitt eget liv, om å få være subjekt, og få lov til å si nei til andres løsninger, om de ikke passer for en selv. Det er ikke noe bestemt sak som førte til dette diktet, men mer en generell skepsis til standardløsninger for alt og alle, særlig når det handler om mening i den enkeltes liv.
    Ikke alle av oss har erfart at vi tåles som subjekter. Og avgrensning er et tema som går igjen i diktene mine, det vil jeg nok si.

    Fortsatt god dag –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s