heiarop og stille støtte

HEIAROP OG STILLE STØTTE
når larmen
etter heiaropene
som splintret glasstak
er stilnet

løfter jeg
mitt finstilte hørerør
og fanger opp
en annen slags heiing

som brer seg ut som et
lavfrekvent lydteppe og er
vibrasjoner fra dem som
lever et stille liv

og som søker ro og langsomhet
ikke glasslysende synlighet

jeg lytter
og slutter meg til
det lavmælte rause koret

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i relasjoner, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

9 svar til heiarop og stille støtte

  1. Mormor sier:

    amen

  2. Tanketrollet sier:

    Du verden – uglemor er klok og uglemor skriver helt aldeles nydelig om hett tema. Takk og klem 🙂

  3. Første verset ga meg assosiasjoner om å falle ned fra pidestall, keiserens nye klær eller ikke kaste sten i glasshus, det vil si som en form for kritikk mot lettvinthet satt opp mot resten av diktet, som for meg ble som en hyllest til det meditative.

    Ha en fin søndag.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk Bjørn, jeg liker tolkningen din.
      Skrev dette diktet som et apropos til debatter om glasstak, kvinner som heier høylytt på andre kvinner, som er på vei mot en eller annen topp.
      God søndagskveld –

  4. Tilbaketråkk: heiarop og stille støtte | gamle ugle

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s