forklaringer

FORKLARINGER
Det er ikke det at jeg
ikke beveger meg
Det er det at bevegelsene mine
er så jevne og langsomme at
de ikke merkes av andre
Nesten ikke av meg selv heller forresten
Men bare nesten

Og det er ikke det at jeg
ikke er på vei noe sted
Det er bare det at
veien min ikke er snorrett
Nei den går gjennom
temmelig kronglete terreng og
jeg er derfor tidvis ute av syne
Nesten så jeg mister oversikten selv
Men bare nesten

Det er ikke det at
jeg ikke ser eller hører deg
Det er bare det at
jeg bruker tid på å merke
hvordan det jeg ser
hvordan det jeg hører
av deg
klinger i meg selv

For det er det at
jeg nesten ikke merker
mine egne reaksjoner og
sånn kan jeg jo ikke ha det

Og det holder ikke lenger med
bare nesten

©gamle ugle

Takk til Bjørn i Vannlandet som med sitt innlegg Bevegelsen Deg ga impuls til bevegelsen  som ble til dette diktet.                                                                                             Og som igjen kanskje kan bevege en leser, bittebittelitt, i en eller annen retning?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen, relasjoner. Bokmerk permalenken.

6 svar til forklaringer

  1. Mormor sier:

    Kan hende i en uventet retning også.
    Klem og takk 🙂

  2. Fint dikt. Det gjorde meg litt glad. Det ligger mye selvinnsikt i det du sier. Og selvinnsikt er ikke det dummeste når det kommer til utsikt (les:stå i utsikt til).:)

    I dag var jeg ute og spiste middag med kjæresten min. Det skjer en del nytt i livene våre for tiden, så vi ble sittende og snakke nettopp om dette med bevegelse. Hvor vanskelig det kan være å se den selv. Men samtidig var vi enige om hvor mye lettere det er for de som står en nær å se den. Det vil si at vi ser bevegelsen i hverandre bedre enn i oss selv. Jeg leser at du har opplevelsen av at mennesker rundt deg kanskje ikke kan se din bevegelse, fordi den er så langsom, som du sier. Og at du dermed pålegger deg selv ansvar. Men årsaken til blindheten hos andre må ikke nødvendigvis ligge hos deg.

    Hyggelig av deg å linke til Vannlandet, takker og bukker.:)

    Ha en fortsatt fin kveld.

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk for dine gode ord Bjørn.

      Jeg måtte tenke litt før jeg svarte deg, og ennå merker jeg at jeg ikke er helt ferdigtenkt. Og det kan jo være bra.
      Så derfor blir det litt høyttenkning herfra, uten tydelig landing. I bevegelse, med andre ord?

      Jeg opplever ofte at omgivelser ønsker seg mere aksjon (på ulike måter) enn langsomheten og sårbarheten kan tåle. Det er som om omgivelsene ikke ser de små nødvendige bevegelsene. Så der opplever nok jeg det motsatte av det du skriver. Bevegelsene merkes bedre innenfra…
      Det handler om opplevde krav også kanskje? Som gjerne har sin årsak et sted tidlig i livet.

      Og jada, jeg ser den at det handler mye om «dem» selv. Samtidig er det noe med egen synlighet, tydelighet, som er en utfordring.
      Og spinner jeg videre på dette kan det fort bli til et stort tema om avgrensning, om ulike utgaver av en selv. Hva er mitt og hva er ditt? Og hva kan vi dele?

      Jeg jobbet litt med om jeg skulle skrive i jeg-form, eller hun- eller de-form, som jeg også prøvde. Alt dette var ok muligheter. Denne gangen ble det jeg, og jeg har vel et håp om at leseren ikke føler seg påprakket noe. Men at det også kan forstås som fiksjon og at leseren kan identifisere seg med jeg-et eller du-et, eller gjenkjenne dette som noe fellesmenneskelig. Jeg og du-formen er utfordrende.

      Da fikk du noen halvtenkte tanker som jeg tror vil bevege seg videre, til foreløpig ukjent sted.

      Ha en riktig så fin onsdag –

      • Hei igjen.

        Først, takk for dette svaret på min respons.

        Det er ikke ukjente problemstillinger du kommer med her. Som for eksempel opplevde krav, som bunner i tidligere erfaringer. Også dette er spennende problemstillinger: «Og spinner jeg videre på dette kan det fort bli til et stort tema om avgrensning, om ulike utgaver av en selv. Hva er mitt og hva er ditt? Og hva kan vi dele?» Tror dette er et tema jeg skal snakke videre med kjæresten min om, det virker spennende å dykke litt ned i.

        Du skriver: «Det er som om omgivelsene ikke ser de små nødvendige bevegelsene.» Og da tenker jeg at det kanskje kan handle om hva du viser også. Hvem omgivelsene består av, og hvor nært du slipper noen innpå deg. Ved for eksempel å fortelle det du skriver i diktet og senere i svarene under. For det er også verdt å se på. Selvfølgelig kan det hende at de du omgir deg med er litt perifere, eller ikke er i stand til eller har viljen til å se deg, som for eksempel realiteten kan være om en står nært til en psykopat eller narsissist. Eller en som bare er mest opptatt av seg selv eller å holde deg på plass av en eller annen grunn. Som i en fastlåst maktbalanse. Men i blant handler det om hva en selv våger eller evner også. Noe som også selvfølgelig kan linkes til levd liv og erfaringer en har gjort. Jeg sier ikke at dette jeg skrev i dette avsnittet er tilfelle i ditt liv. Det var bare tanker som oppsto.

        Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg føler meg ikke påprakket noe om du skriver i jegform. Jeg bruker selv mitt eget liv som bakteppe i mye av det jeg ønsker å formidle. Jeg tror uansett ikke at de som leser diktene dine tror de handler om noen andres opplevelser og følelser enn dine. Ved å bruke jeg når det faktisk handler om deg kan du skille. For mitt vedkommende opplever jeg å bli gitt en nærhet til deg i dette diktet fordi du sier jeg, og det berører meg.

        Bra jobba.:)

        Bjørn

        • gamle ugle sier:

          Takk for utfyllende svarkommentar.

          For å ta det siste først. I begynnelsen av blogglivet skrev jeg mye i jeg-form. Det fikk jeg en del innspill i forhold til, noe som gjorde at jeg begynte å bruke hun-form i ganske mange dikt. Det virket som leserne jeg hadde da var mer bekvem med det.
          Nå registrerer jeg at du formidler noe annet?

          Jeg tror ikke jeg kommer til å bruke jeg-formen som noe signal på det ene eller det andre. I grunnen er jeg opptatt av at diktene skal kunne leve sitt eget liv, så godt det lar seg gjøre. Jeg opplevde da jeg begynte å blogge at folk ga responser som handlet mye om dem selv, ikke om meg og mitt. Noe jeg likte godt, må jeg si.

          Jeg ønsker nok ikke å bli privat her på bloggen. Personlig derimot er jeg for. Jeg har også gjort et valg om å være anonym, av ulike årsaker.

          Fastlåst maktbalanse ja. Det tror jeg finnes i manges liv og i mange fasetter. Noe kan en kanskje endre, annet må en på en eller annet måte avfinne seg med. Jeg kjenner min egen historie og vet hva det handler om.

          Diktene mine slik de kommer til meg, er for meg essenser av innsikter, i form og språk uavhengig av min spesielle kontekst, de fleste av dem. Der er kanskje derfor jeg har valg å diktblogge?

          Jeg takker deg for dette ordskiftet, som er bevegelse og som det kan komme noe ut av, hva vites ikke. Spennende.

          Da ønsker jeg deg fortsatt god uke –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s