kroppens strev

KROPPENS STREV
vasser i gammel fortvilelse
tungt å bevege seg
det går sakte
for det er mye motstand
i fortvilelsen
kroppen gjør så godt den kan
men den blir sliten

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

10 svar til kroppens strev

  1. Mormor sier:

    Det blir den og trenger kanskje litt ro? Men så er det dette med roen da.
    Klem på en torsdag 🙂

    • gamle ugle sier:

      Den trenger nok ro ja. Og få lov til å bli hørt. Ikke stresses med, tror jeg.
      En stakkar prøver så godt en kan, men det virker som det trengs mer.

      Torsdagsklem –

      • Mormor sier:

        Men så er det sannsynligvis mange lag den skal gjennom da, den stakkars kroppen?

        • gamle ugle sier:

          Ja, og det er noen grunnleggende reaksjonsmønstre som nå engang er som de er. Og da nytter det ikke å late som om de ikke finnes. Kroppen lar seg ikke avvise lenger, og egentlig er jo det bra. For helsa mener jeg.

  2. Løvetann sier:

    Det å lytte til kroppen er utrolig vanskelig.
    Jeg håper du en dag blir venn med kroppen, jeg håper jeg en dag blir det også.
    Ønsker deg en fin dag

    • gamle ugle sier:

      Jeg er ganske god venn med kroppen, det har tatt tid, men jeg lytter til den nå. Og jeg anerkjenner kroppens fortvilelse. Og det er jo et stort fremskritt, vil jeg si.
      Dessverre kan jeg ikke gi kroppen det den trenger, ikke i stor nok grad. Det er trist.
      God torsdag til deg –

  3. Kan kjenne meg igjen i dette. Noen ganger det vanskelig å skille mellom det som var og det som er. Det blander seg sammen. Slik at gammel fortvilelse også bli dagens fortvilelse. I dag ble jeg sittende og lete fram steder jeg bodde i barndommen på Google view, og fortiden ble med ett veldig nær da jeg så på husene, og hagene, og gatene.

    Ha en fin kveld. Nå skal jeg ut og se en kunstutstilling i stedet.:)

    http://www.gallerivox.no/vox/hjem

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Det er nok ofte en sammenblanding ja og kroppen lever litt i fortiden, for å si det sånn. Vel, den er nå engang som den er. Etter hvert skjønner man hva det handler om, er min erfaring. Og må prøve å innstille aktiviteten ift kroppens reaksjoner.

      Å få kontakt med fortiden, ja den kjenner jeg til. Både gjennom bilder, musikk, lukter, berøring m.m.

      Kunstutstilling høres bra ut, ha en hyggelig kveld –

  4. me sier:

    Hei gamle ugle.
    Du skriver så bra. 🙂
    Jeg sitter og ser ut på en stor blodbøk som har latt alle bladene danse avgårde med vinden.
    treet er ribbet
    finstasen er borte
    et levd liv kommer til syne
    De mørke krøplete greinene beveger seg langsomt
    nesten så det knirker
    og jeg kan se at stammen har skiftet retning
    fått en krøll på seg…

    🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s