redselen foran

REDSELEN FORAN
Hun gikk langsomt
mens hun
holdt fast i redselen

Hun beveget seg litt stivt
mens hun
omklamret redselen

Inntil den
slapp løs og
sprang fra henne redselen
Slet den seg
eller var det
hun som skjøv den
fra seg?

Hun hastet avgårde
Prøvde innhente
redselen
Tenkte at den
trengte holdes

Men hun ble liggende etter
Redselen var alltid et stykke foran
Hun satte opp tempoet
men den var ikke til å nå igjen

Lå foran i livet hennes
redselen
Ute av hennes hender
Nesten ute av sikt

Inntil hun rundet et hjørne
og der var den redselen
Hadde stoppet opp
sto helt urørlig
nesten som fastfrosset
Ventet den på henne?

Hun tenkte at
redselen
ikke klarte seg selv
Den trengte henne
Trengte armene hennes
rundt seg
Trengte å bli holdt
inntil henne
Være omsluttet av henne
trengte den redselen

Redsel i fri utfoldelse
eller
redsel holdt fast?

Skulle hun tviholde?
Skulle hun skyve vekk?

Eller skulle hun la
redselen gjøre
som den selv ville?

For en gangs skyld –

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

8 svar til redselen foran

  1. Løvetann sier:

    wow dette ga mange tanker må tenke mye på dette diktet

    • gamle ugle sier:

      Det kan jeg forstå. Det kom til meg som indre bilder, og jeg prøver forstå det selv.

      • Marsvinet sier:

        Hm. Interessant dette. Så redselen blir nesten som en person, da, i dette diktet. En person som er blitt en følelse.

        • gamle ugle sier:

          Det er det fine med dikt, synes jeg, at man kan tillate seg litt av hvert.
          Det er ikke uvanlig å tenke på følelser som eldre utgaver av en selv, gjerne som barn. Så det går kanskje begge veier, følelser blir til personer og omvendt. En måte å utforske indre relasjoner på. Og å utforske forholdet til redsel på.

  2. Ann Judith sier:

    Tryggere å være redd enn ei..?

    • gamle ugle sier:

      Ja, du kan spørre du. Vet ikke om jeg kan svare.
      Ikke annet enn at redsel er menneskelig og noe man må forholde seg til. Ikke alltid like enkelt, så da blir det av og til noen bilder som dukker opp og som blir til diktfabuleringer…

  3. Mormor sier:

    Trenger hverandre?
    Klem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s