lykke sa du? (reprise)

LYKKE SA DU?
Det planlegges måling av lykke, leser jeg.
Jeg smaker på ordet; lykke
og ser umiddelbart for meg
noe som flagrer forbi og blir borte,
før jeg får merket det.

Jeg leser videre om hva som gir lykkefølelse.
Å ja, det handler om familie, arbeid og sosialt liv.
Og om å være positiv, og
ikke gruble, for all del, ikke det.
For grubling er en vederstyggelighet.
Huff og huff, det er farlig, truer lykken,
og helsen, sier noen.

Men fremdeles er lykke for meg flyktig,
noe som lett kommer og lett går.
Det er lykkens natur, tenker jeg.

For jeg er en som søker dybde,
så lykke har jeg aldri vært spesielt opptatt av.
Mening derimot, interesserer meg,
og grundighet, det liker jeg.

Kan mening være det samme som lykke, mon tro?
Det å få undersøke,
tenke nøye etter,
stille kritiske spørsmål?
Er det min form for lykke?

“Jeg er lykkelig”, ljomer det inni meg,
en sangstrofe fra fortiden besøker meg.
“Både mandag, tirsdag, onsdag…”,
“for jesus er min beste venn”, lyder det videre,
i den ultrapositive sangen.
Tro på gud og du blir lykkelig, var budskapet.

Men jeg lengter jo slett ikke etter lykke jeg.
Jeg er en som søker mening,
og substans,
det har jeg alltid gjort.
Det er viktigere for meg enn
lett lykkeløv som danser forbi.

Dyp ekte glede, derimot,
det er jeg på evig jakt etter.
Det rare med den ekte gleden er at
den kommer når du minst venter det.
Og den kommer innenfra,
og kan være langsom til tusen.
Til gjengjeld er den
supersolid og full av mening.
It’no tull med den, ekte glede er ekte.

Sa du måling av lykke?
Hvordan og hvorfor det?
Spør jeg, grublende og litt lattermild.

©gamle ugle

Tidligere publisert 24.05.12

Aktuelle lenker til tema lykke:  meningløs lykke og  lykketest

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i identitet, livsutfoldelse. Bokmerk permalenken.

8 svar til lykke sa du? (reprise)

  1. Så fint dikt! Jeg ser ingen motsetning mellom øyeblikk av lykke og det å gå i dybden, kjempe for den dype gleden, ja, kjenne på alle følelsene vi mennesker rommer. For meg er det viktigst å la seg fylle av alle følelser, både de man kjemper for ved grubling, tenkning, og de som haster flyktig forbi.: de små lysglimt av lykke. Jeg verner om det hele. Jeg er helt enig med deg i at overfladisk lykke er meningsløs når man tenker på den kunstige positive følelsen, der alt annet er forbudt, der det bare er lov å være (kunstig) positiv, der man setter lokk på følelser, også de smertefulle som er en del av livet og en viktig del! Jeg tror jeg definerer dyp, ekte glede som lykke av og til, kanskje bruker vi ordene forskjellig? Jeg tror jeg bruker ordene litt om hverandre. Kanskje jeg burde tenke mer over hvordan jeg bruker ordene. Noen ganger, i små øyeblikk, føler jeg en enorm lykke sammen med en dyp glede. Det som du definerer som dyp glede, kanskje jeg vil beskrive det som lykke til tider. Jeg diskuterte dette med en venninne forleden. Hun bruker ordet «tilfredshet» om dette som kommer ektefølt og innenfra. Det er umulig å måle lykke, og det er umulig å måle følelser i det hele tatt. Man kan kanskje bare bruke seg selv som «barometer» for hvordan man definerer og opplever sitt følelsesregister, og hvordan man oppnådde følelsen. Var det noe som fløt hastig forbi eller var det meningen og gleden med dybde der grublingen er ønsket velkommen, der de kritiske spørsmålene alltid ligger på lur? Det er kanskje en klisjé at for å kjenne dyp glede må man også ha kjent på dyp sorg. Jeg har tro på klisjeer, og de er blitt klisjeer fordi de bærer mye sannhet i seg. Jeg bruker av og til ordet lykke, at «jeg følte meg lykkelig», men jommen er ikke det når jeg surfer på overflaten, det er mer når jeg er fullstendig i kontakt med meg selv og/eller jeg opplever å være til mens det bobler i meg av noe som bare er der i øyeblikk. Sånn sett er lykken for meg flyktig, noe som stryker kjærlig forbi, men likevel en velkommen gjest mens jeg helst vil kjenne på den dype gleden og tilfredsheten som man har kjempet seg fram til. Dyp glede har lengre holdbarhet! Hilsen Kjersti

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg tror vi bruker ordet litt ulikt. I grunnen er lykke et ord jeg sjelden bruker.
      Det går et realityprogram på NRK nå, om lykke, det var nok det som fikk meg til å legge ut dette diktet i reprise.

      Tror dette er noe hver enkelt må styre selv. For egen del har jeg lite tro på å følge oppskrifter på veien til det noen kaller lykke. Derimot er jeg veldig opptatt av å finne eller skape mening, for meg. Og kanskje er jeg «lykkeligst» når jeg kjenner meg i takt med meg selv, på egne vilkår. Selv om det utenfra ikke kan observeres og klassifiseres som lykke.

      Flyktighet kan være bra til sitt bruk tenker jeg. Det finnes øyeblikk i hverdagen hvor sansene får sitt, ting kjennes på plass, og kanskje kaller noen det lykke? Jeg opplever det som tilstedeværelse tror jeg.

  2. Mormor sier:

    Barometermåling av sinnets tilstand er det vel ikke mulig å få til.
    Denne personen føler lykke?
    Okke som, for min del er ordet oppbrukt, av andre og om annet enn mine begreper.
    Klem 🙂

    • gamle ugle sier:

      Nei, sinnets tilstand er opplevelser i den enkelte. Det eneste vi kan er å fortelle hverandre våre ulike historier, som nettopp er ulike, også om det noen kaller lykke.
      Av og til tenker jeg at også lykke blir til et salgsobjekt, som noen vil selge og andre prøver å kjøpe. Men hva er det som er i omløp, undrer jeg.
      Mandagsklem –

  3. Bibbi sier:

    Noen tror visst det meste kan måles. Jeg tror ikke det, og i hvertfall ikke lykke.
    Men, det kan jo være man har ulike definisjoner på hva lykke er.
    For meg er det også noe som er flyktig, en kort stund, et øyeblikk.
    Bruker vel egentlig ikke dette ordet så ofte, da jeg ikke har tro på at lykke er noe som man nærmest kan bestemme seg for å ha, eller være.

    Fin mandag til deg Gamle Ugle 🙂

    Klem

    • gamle ugle sier:

      Lykke dukket opp som et ord i tiden, atter en gang. Derfor dette diktet nå.
      Individuelt dette, og som jeg ser det, ikke noe som kan dikteres utenfra.
      Mandagsklem –

  4. Lykke er bra, spør du meg. Det er ikke noen motsetning mellom lykke og glede og mening og substans. En kan oppleve alt dette. Og selvfølgelig er ikke lykken vedvarende, selv om den kan vare lenger enn et sekund. Det som er vedvarende er jo gjerne det som er det vanlige. Lykken er høydepunktene, tenker jeg – euforien, løftet – og kan oppstå i møte med et blikk, når en får til noe en har jobbet mot, kjenner en god smak. I det hele tatt, den kan være så mye. Og jeg vil kjenne på den. Oh yea!:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Tror vi bruker ordene litt ulikt. I grunnen er lykke et ord jeg sjelden bruker, kanskje har det noe med den gamle søndagsskolesangen å gjøre. En slags beordret lykkefølelse, noe som ikke kjentes ok.

      Høydepunktsopplevelser, ev. forbundet med en form for flow tenker jeg på når jeg leser det du skriver.
      For meg blir det å fange et øyeblikk i en slags indre varme kanskje. For meg går det dypere enn det jeg forbinder med flagrende lykke. Og det er ofte forbundet med sterk opplevelse av mening.

      Men det er meg det. Vi er forskjellige, og kan neppe programmeres for lykke. Eller?

      God mandag til deg –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s