hvis og men

HVIS

hvis
livet var annerledes

hvis
alt var mer som før

hvis
hun ikke merket seg selv

så godt
så mye
som nå

så ville kanskje
livet vært glattere
mer mulig
(mindre umulig)

hvis og hvis ikke…

MEN

hvis
dette er livet

hvis
dette er henne

hvis
dette er til det beste

for henne

selv om det
stadig verker

det levde livet

hva da?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i identitet. Bokmerk permalenken.

12 svar til hvis og men

  1. Du skriver så godt, jeg blir helt satt ut!
    Min første tanke er at kanskje livet ikke skal være så glatt og så mulig (eller mindre umulig), kanskje det er nettopp det som gjør oss i stand til å takle umulighetene og livet selv?

    • gamle ugle sier:

      Takk for ordene dine, de gjør virkelig godt!

      Jeg kan følge deg i det du skriver om å takle livet, som de fleste opplever som litt humpete kanskje.
      Det jeg prøver på her er nok å beskrive en slags identitetskrise. Pluss å gi et svar (for det er flere) til det eller dem som oppfordrer til å takle ulike former for kriser og motgang, og visse følelser, med at det er verdt det. Og at en er glad for det som hendte.
      Jeg betviler ikke at mange opplever det sånn, men selv har jeg behov for å ordsette fortvilelsen, smerten og redselen som jeg opplever er der. En måte å kalle det jeg ser som en spade, nettopp en spade?

      • Vel, ved nærmere ettertanke har jeg min mors ord ringende i meg: livet skal ikke være enkelt! Men hvorfor ikke? Og det er kanskje litt av grunnen til at vi søker å finne svar på vanskelighetene og nøyer oss med å si at det er noe vi må takle for da blir vi sterkere. Et godt poeng er det absolutt, ellers ville vi nok sunket i fortvilelsen. Men å sette ord på det…DET er vanskelig! Og derfor så fint at du gjør det her.

        • gamle ugle sier:

          Å orke føle det man føler, for så å sette ord på det, er for meg en del av det å vedkjenne meg at noe finnes, som her fortvilelsen, forsøkt beskrevet som et dilemma.
          Tror noen av oss er så intenst opplært i å koste under teppet eller forskjønne, at vi gjør det som på automatikk. Noe som i lengden kan bli tungt å bære, for kroppen bl.a. Men finnes det noe alternativ?

          • …men jeg synes at du orker det er så fantastisk! Jeg har mange tekster, dikt og notater som viser meg nettopp det å orke å føle det jeg føler – men det er det ingen andre som vet om. Og kroppen – den er jo der for å sanse og erfare, for å la oss se ting i sammenheng og kunne kommunisere det vi ønsker ut. Eller?

            • gamle ugle sier:

              Jeg opplever det som at jeg må skrive om dette, at det er nødvendig for meg, for kroppen. Og at å legge det ut forsterker det. Lesere signaliserer at det gir mening for dem også, på deres vis, og det er så fint.

  2. Løvetann sier:

    Ja hvis eller men, det evige spørsmålet.
    Du skriver så utrolig bra, at jeg finner ikke ord til å svare med, for du har allerede sagt det i diktene dine.
    Ønsker deg en fin dag.

  3. Inger (mormoruniverset) sier:

    Et lite spor fra meg også…. med en godnattklem og ønske om en fin søndag

  4. Mormor sier:

    Og dersom vi ikke hadde disse hvis og men, hva ble igjen av oss da?
    Klem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s