OMSTENDIGHETER
Livet består av
en rekke omstendigheter.
Fra begynnelse til slutt.
Det som skjer tidlig i livet
er alltid med oss mennesker.
For vi møter alt som senere kommer
med våre begynnelsesomstendighetene
som underliggende premiss.
Selv om verken vi selv eller andre
enser det.
Et menneskes omstendigheter
møter andre menneskers omstendigheter.
Og noe virvles opp.
De aller minste menneskene
blir slengt hit og dit, i stormen.
Ingen sanser deres redsel.
Ingen spør eller undres: Hvordan går det med barna?
For omstendighetene tilslører alt.
De som settes i avmakt,
de små menneskene,
er ofre for omstendigheter
i n’t potens.
Uten at noen enser det.
©gamle ugle
gamle ugle 
Omstendigheter, det som kan forene mennesker, eller skille for den saks skyld.
Omstendigheter, det som endel hjelpere ikke vil forholde seg til, når et livsløp skal settes sammen, med de offentlige hjelpeinstanser, som svært ofte setter føringen. Omstendigheter, som blir uten betydning for hjelperne, og hvordan kan man da settes sammen en form for hjelp, som skal bli til et livsløp man kan leve med?
Jeg forstår det ikke….
God helg til deg Gamle Ugle 🙂
Klem
Nei, jeg forstår det heller ikke. Ikke rart mange tiltak ikke treffer.
Ønsker deg en fin kveld –
Og i lys av dette skal du leve.
Men husk:
Du skal ikke kreve.
Ble sagt og trodd.
Dessverre.
Siden gikk det bare verre.
Klem likevel 🙂
som et uoverskuelig nettverk
av omstendigheter og
reaksjoner og nye omstendigheter
tenker jeg
lørdagsklem –
Etter en gjennomlesing lurer jeg på om ordet «omstendigheter» trenger å erstattes med «livsløsninger» : de strategiene vi utviklet for å overleve de første, avmektige årene av livet. skal se nærmere på dette i morgen, foreløpig vil jeg skrive: takk for at du tar opp dette
Jeg tror, etter å ha tenkt litt, at jeg er ute etter de «tingene» som skjer, i menneskers liv. Som at en foreldre dør fra et lite barn f.eks.
Jeg tenker at livsløsninger er det som blir resultater av disse hendelsene eller omstendighetene. Hadde noen enset barnas redsel, hadde løsningene kanskje blitt annerledes, for barna.. Selv om omstendighetene var de samme.
Der tenkte jeg litt høyt om dette. Det var som om din respons fikk meg til å trekke i en tråd, som viste seg å føre til et litt kronglete virvar av nøster. Og jeg tenker – sånn er livene våre også. Det finnes hendelser eller omstendigheter som det er vanskelig å finne streite årsaker til. Livsløsningene våre er avhengig av tilgjengelige ressurser, som barn er de voksne det viktigste. Tror jeg.
Takk for din respons, den ble tatt veldig godt imot.
Velskrevet! Heldigvis ser jeg at barnas omstendigheter er mer i fokus nå enn for noen år tilbake. Ha en fin lørdag 🙂
Takk.
Det er å håpe at vi blir mer oppmerksom på dette. Det har vel svingt litt, gjennom tidene. Og det er ofte sånn, dessverre, at vi først i ettertid forstår hvordan disse tingene virker. Tror jeg.
Nydelig lørdag til deg –
Ja, jeg håper virkelig at flere får øynene opp for å se barn som subjekter og at opplæring blir tatt godt i mot i så henseende.
Ja, vi får håpe det. Jeg må innrømme jeg er litt bekymret…
Du gir mening til begrep som «fedrenes synder» og «arvesynden», men med en annen konsekvens enn den klassiske. Det blir ofte for lettvint behandlet, tilbake til de som ikke gjør så mye av seg..
Ja, det er komplisert dette. En masse tråder som henger, eller ikke henger sammen, og en verden full av hendelser og omstendigheter som kan tilskrives hva?
Kommer an på hvem som skriver historiene våre. I går hørte jeg en liten debatt om fri vilje, igjen, på radio. En gammel diskusjon som kanskje blir aktuell igjen. For det er vel fremdeles saker og ting vi ikke overskuer, det skjer ting uten våre valg, noen ganger merker vi ikke at vi har valg engang. Andre ganger tror vi at vi velger, men ut fra hva?
Tvungne valg med begrensede valgmuligheter ja.
Fri vilje er oppskrytt, spør du meg.
Det er snt som du sier «at det som skjer tidlig i livet er alltid med oss mennesker». Vi kan ikke erase det, og det skal vi da heller ikke selv om enkelte mennesker prøver å få oss til det. Erfaringene våre er våre personlige skatter. De skal vi pusse og stelle godt med så de kan skinne!
Fri vilje tenker jeg på som noe relativt, og spørsmålet er da om det blir noe frihet ut av det. En parallell til dette er kanskje diskusjonen rundt objektivitet og subjektivitet?
Så fint du skriver om erfaringer som personlige skatter. Det skal jeg ta med meg videre inn i denne uken.