BEKYMRING
Er verden
et vennligsinnet sted?
©gamle ugle
om gamle ugles dikt
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
©gamle ugle
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
dikt- og prosaoversikt
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -dikt ordnet tematisk
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -Nyeste kommentarer
- gamle ugle til godt nyttår
- Birthe til godt nyttår
- gamle ugle til om et par dager er det jul
- Annemor Schønhaug til om et par dager er det jul
- gamle ugle til status
- qvindehast til status
-
Nylige innlegg
- vil ikke
- godt nyttår
- om et par dager er det jul
- advent i år også
- status
- smertemusikk
- tidsakse
- ord og ord
- godt nyttår til deg
- jul i år også
- neida det er ikke jul
- i desember
- igjen er det desember
- blå
- i dag
- omfattende
- overganger
- det som omgir
- rydding, regn og redsel
- avslutning
- essens
- rødt dikt
- sjefstemmer
- etternytelse
- mulige møter
- leksjon to
- grunnposisjon (leksjon en)
- januarstille
- nyttår igjen
- noen gamle juledikt
- uansett god jul
- nesten, men bare nesten jul
- den tredje
- adventskontraster
- vinter
- desemberingredienser
- det er desember
- du hodepine
- hørt siste uke
- skjerpings
- stinn
- denne høsten
- ubalanse
- stabilitet
- rom
- når det trekker ut
- tiden derpå
- debatt
- ut-av-valgkamp-lengsel
- gjentagelser
Arkiv
Kategorier
NEI!!
Klar tale mormor. Jeg er tilbøyelig til å være enig.
Ja, verden er det også.
Bjørn
Er nok både og ja, tror jeg. Avhengig av hva verden er og hvor man har blikket rettet.
Mitt første svar er «nei».
«Verden» i betydningen naturen som vi lever på og av, den er ikke vennlig.
Den gir mennesker overlevelsesmuligheter noen ganger, og noen ganger gjør den det ikke.
Er menneskene rundt oss vennlige?
Vi liker å tro det.
Og mitt svar er «ja og nei».
JA, fordi det fins vennlighet i verden, mennesker imellom, jeg møter det og hører om det hver dag.
NEI fordi mennesker, også de mest vennlige, er vennlige når noe vekker deres vennlighet. Bare da.
Og selv de mest vennlige menneskene kan være svært kalde og uvennlige i kontakt med det de ikke ser.
Ikke orker å se. Ikke vil se.
Barn som har det vondt, for eksempel.
Vennlige mennesker kan være svært uvennlige når de ser noe de forakter.
Noe de har behov for å forakte, kanskje?
Mennesker som skriver giftige kommentarer på internett …
Går de omkring som skvalpende tønner med hat?
Eller er de vennlige når vennligheten vekkes?
Takk, dette var kloke ord, som sendte meg i en retning jeg ikke hadde tenkt på, da jeg la ut diktet.
Jeg tenker når jeg leser svaret ditt at det handler om menneskesyn, og at vi mennesker fungere som subjekter (selvsagt), i verden. Det beste vi kan gjøre for oss selv (og andre) er å være sentrert i oss selv, og å vite at det er det vi er. Ikke ha for mange blindspotter kanskje, selv om jeg tror det er vanskelig å unngå dem helt.
Takk til deg for at du ga meg tanker som kan hjelpe meg videre. I å finne måter å holde ut i en verden jeg opplever som uvennlig og vanskelig å ferdes i. Til tider nesten umulig.
Jeg synes verden er et vanskelig sted, og det er altfor mange ting jeg ikke kan forstå, uansett hvor mye kunnskap jeg søker.
Ja, til tider blir det mye å forholde seg til. Komplisert. Og mye handler om makt, tror jeg. Og avmakt.
Jeg tenkte først nei, men så vil jeg ikke være så svartsynt! Så jeg sier likegodt ja:) (for det meste)
Skjønner godt at du hopper fra nei til ja.
Tror jeg skriver ut frykten min, med dikt som dette. Tror det hjelper litt…
For tiden opplever jeg det dessverre ikke slik. Før, da jeg selv var en hjelper fikk jeg mye vennlighet tilbake, nå når jeg selv har blitt hjelpetrengende er det bare unntaksvis jeg føler ekte vennlighet.
Jeg kjenner igjen dette. Har et dikt liggende om de to ulike posisjonene – hjelper og hjelpsøker. For egen del er den siste rollen den som krever mest. På mange vis.
Hei.
Spørsmålet stiller man seg i ny og ne. Men finnes det et svar på dette spørsmålet?
Her er det mange svar avhengig av hvilken innstilling man inntar.
Er glasset halvfullt eller er det halvtomt?
-tenker jeg.
Jeg følger deg i dette. Som i mangt og mye, det finnes flere svar, alt ettersom.
Av og til slipper jeg dikt som dette ut –
Verden er brutal! Det er universet også.
Big BANG! Det smalt og ekspolderte fra første stund, tror jeg.
Men her finnes også godhet. Det gir håp.
Men pass opp for de sorte hullene! De sluker deg levende…
Det gjelder å være på vakt. Men det er litt slitsomt, å aldri kjenne seg trygg. For de sorte hullene.