si meg:

SI MEG:
Dine forsøk på
bortforklaringer av mine følelser
får meg til å spørre:

Vil du at jeg skal bre over meg
følelsesdemperens gamle teppe,
atter en gang?
Er det det du vil?

Ikke det?
Nei vel, men da vil jeg be deg om å slutte med
å argumentere mot følelsene mine.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

12 svar til si meg:

  1. Mormor sier:

    Tiltredes.
    Klem 🙂

  2. Hei.

    Jeg vet ikke hvem «du» er i dette diktet. Om det er en side i deg selv, eller om det er et menneske fra livet ditt. Egentlig kan det også være den du henvender deg til, dvs leseren, og da blir det blant annet meg. Uansett er det vel på tide å hive det teppet.

    Selv er jeg tilhenger av å la følelser få være det de er. Og ikke skyve dem under teppet. Opp på bordet, se på dem, og del dem gjerne med noen. Men jeg tenker også at det er viktig å skille mellom det en føler og det en formidler; det uttrykket følelsene får. For uttrykket er ikke alltid av et gode. En har ikke krav på alltid å få uttrykke det en føler, slik impulsene ber en om. Noen ganger er det en fordel å velge ordene litt bevisst, andre ganger er det riktig å bare få det ut. Men likevel skal en styre seg litt. Folk dreper hverandre når følelsene blir sterke nok.

    Ellers likte jeg å se et dikt som ikke var midtstilt. Hvorfor? Fordi det er en forandring. Og en forandring er en bevegelse. En ny måte å gjøre ting på.

    Ha en fin kveld.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk Bjørn, for kloke ord.
      «Du» kan tolkes på ulike måter. Poenget er å la folk få eie sine følelser.
      Og jeg er enig med deg, følelsen som opplevelse, og hva slags uttrykk den får, det er to forskjellige ting.
      Følelsesteppet er av det slaget som kroppen rår over. Får se om den klarer å ty litt mindre til det, etter hvert kanskje….

      Diktets plassering? Den ga seg selv den, jeg har plassert dikt på denne måten et par ganger før tror jeg.
      Hadde bloggen gitt meg flere muligheter, så skulle jeg nok utfoldet meg mer visuelt. Men du satte meg på en tanke, som jeg tror jeg skal utforske.

      God kveld til deg –

      • Melusine sier:

        Godt sagt, begge to – jeg synes også det er viktig å ha i tankene at andre eier sine egne følelser og sin opplevelse. Dette er ikke noe som kan argumenteres i mot, men heller prøve å forstå hvorfor den andre føler eller opplever det slik.

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror det er lettere å tilkjenne andre retten til sine egne opplevelser, dersom en selv har opplevd å få eie sine egne.
          Forståelse, helst i form av å lytte til den det gjelder, og at denne får eie også tolkningen, tenker jeg.
          Er ikke helt enkelt dette med avgrensning – hva er mitt og hva er ditt?

  3. Bibbi sier:

    Man kan legge et teppe over følelser, men de kommer alltid frem igjen, er min erfaring.
    Ha en fin kveld Gamle Ugle 🙂

    • gamle ugle sier:

      Min erfaring også, de forsvinner ikke om de dekkes til, følelsene. Ikke for meg, jeg registrerer at andre oppfatter at følelser er noe man helt og fullt velger (leste nettopp et blogginnlegg om det).

      For meg er det kroppen som skynder seg å dra teppet over, som beskyttelse. Ofte før at jeg merker det.

      God natt til deg –

  4. Ann Judith sier:

    Følelser bør ikke dekkes til. Men det skjer jo hele tiden…

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror noen av oss lærte å dekke til noen typer følelser, som omgivelsene kanskje ikke tålte? Noen ganger skjedde dette så tidlig at det ble kroppens grunnmønster, Men i det lange løp er det ikke bra for kroppen, å holde så mye under teppet.

  5. me sier:

    Hei gamle ugle. 🙂

    Morsomt at Bjørn over her nevnte dette med diktet’s plassering for det var det første som slod meg også, da jeg tittet inn på siden din…jeg ble nesten helt satt ut av denne forandringen he he he

    Så til alvoret i diktet,
    for jeg oppfatter dette som kjernen i de fleste av diktene dine…

    la det komme fram nå
    legg det slitte følelsesdempende gamle teppe bort

    ingen tepper
    til å koste det under
    eller til å dekke over

    • gamle ugle sier:

      Artig å overraske med en annen plassering. Men som jeg skrev lenger oppe, jeg har noen få dikt av dette slaget. Og plasseringen kom av seg selv den.

      Kjernen i diktene mine? Nei, si det, jeg skriver det som kommer til meg. Og dette diktet ble skrevet for noen år siden, og da var jeg nok veldig opptatt av dette, tror jeg.
      Men noen ganger blir gamle tema aktuelle på nye måter. Denne gangen var det blant annet et blogginnlegg jeg kom over.

      Å la folk få ha de følelsene de nå engang har, det synes jeg er et poeng. Så da er det greit å slippe ut et dikt om dette,

      Teppet forsvinner når kroppen tåler det som den gjemte under det, tror jeg. For jeg synes kroppen skal respekteres.

Legg igjen en kommentar til Bjørn Hølbakken Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s