TID OG TILLIT
Hun klager til hjelperne sine,
sier: Det tar så lang tid dette.
Jeg må jobbe, jeg må velfungere som før,
jeg har ikke tid til dette.
Da svarer hjelperne:
Det tar tid, du må huske på at
du har båret på dette et helt liv.
Det er lenge det.
Og hun hører seg selv tenke:
Hører du det Jens?
Hører du?
Det tar tid, Jens, for noen tar det tid
å ordne opp i et helt liv.
Det tar nesten all tilgjengelig energi.
Og det kan ikke fikses med
jobben som medisin,
det har jeg prøvd, i mange år.
Nei, nå trengs noe annet;
å bli gitt tillit til å bruke
den tiden som behøves.
Men det er langsiktig investering.
Hører du det, Jens?
©gamle ugle
Tidligere publisert 10.07.12
Advertisements
Han er i Sverige 🙂
Så han hører nok ikke 🙂
Klem på den 17. mai.
Jeg vet det, mormor. Nettet er ikke avhengig av nasjonalitet, men han leser det neppe, uansett.
Men en tidligere arbeidsminister har lest dette diktet, vet jeg.
17.mai -klem –
Fantastisk (altså med tidligere arb.ministeren)! Jeg ser som sagt diktene delt inne på FB innimellom, og jeg tror ikke jeg er venn med noen her … (skjønt hvem vet?) Så diktene når nok ut til flere enn du tror 🙂
Så fint å høre at diktene er litt i omløp. Jeg får av og til mailer fra folk som vil bruke dem i spesielle sammenhenger.
At arbeidsministre skal ha så mye med syke og utslitte mennesker å gjøre synes jeg er litt underlig. Men, men.
Ja det tar tid, men hvor lang tid lurer jeg på? og jeg skulle ønske at jeg kunne godta det for min egen skyld
Jeg har ikke noe svar. Men jeg lurer av og til også på dette. Selvaksept, på ulike måter, går det kanskje an å jobbe med. Tar tid det også.
På en måte så er jeg veldig utålmodig når det gjør vondt eller går langsomt, samtidig som jeg nok forstår at det må være sånn. Når den grunnleggende tillit manglet, om du forstår –
Jeg lurer også på hvorfor arbeidsministre skal ha så mye med syke folk å gjøre – kanskje det reflekterer de rådende holdningene til mennesker med diffuse lidelser???
korreks: «diffuse» lidelser
Å ja, jeg tar det poenget der.
Handler vel igjen om mistillit. Det vi ikke har bevist eller har standarder og benevnelser på, det er ikke virkelig, synes det som.
Synes i grunnen dette er naivt, men det virker som redselen for at noen skal lure til seg noe, er større enn menneskeligheten og ivaretakelsen av verdighet hos de som av ulike grunner sliter.
Men er det naivt eller er det kalkulert?
Når folk blir syke utkjempes kamper mellom verdi og verdighet … Man burde heller bygge broer i mellom , ikke sant?
Tenk på NAV logoen, den ligner et trafikalt STOPP-skilt. Er det bevisst? Jeg tror det. Dessverre.
Det kan godt være bevisst ja, fra noens side. Tror vel det er mennesker lenger nede i systemene derimot, som på et vis er lurt eller fanget.
Tror det er litt komplisert dette, og globalt.
Hørte noen programmer på radioen for et par måneder siden, om markedsliberalismen som religion. Nå markedspris blir eneste grunnleggende verdi eller enhet, da stilles det ingen spørsmål om verdier utover dette, som da blir et dogme.
markedsfangenskap …
Libera me!
Ja. det kan vel passe med en bønn eller to. Ikke for at jeg tror noen lytter. Mest for å få indignasjonen ut –