grue-seg-dikt

GRUE-SEG-DIKT
Våknet om morgenen og
kjente at hun gruet seg.
Hele kroppen hennes var
fylt med grue, grue, grue.

Hun tenkte, på sin mest positive manèr:
Hva er det å grue seg til i dag?
Ingenting, så vidt hun visste.
Slapp av, sa hun,
lett beroligende, til seg selv.

Men hun merket at hun
fremdeles gruet seg.
Kroppen hennes var
full av gruing.

Så sto hun opp, med hele gruekroppen sin,
og tok seg selv gjennom morgenritualene.
Kom seg ut av huset, gruende som hun var,
nådde frem dit hun skulle.
Og der fortsatte hun,
med gruingen sin.

Til hva?
Vet ikke, vet ikke, vet ikke.
Hun vet bare at hun gruet seg.

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

18 svar til grue-seg-dikt

  1. Kan kjenne meg igjen litt i diktet ditt!

    • gamle ugle sier:

      Hei, takk for din kommentar. Ja, jeg tenker vel at å grue seg, kanskje uten å vite hvorfor, er menneskelig. Noen ganger vet man vel hvorfor også –

  2. Mormor sier:

    Gruer noe infernalsk.
    Så dette er: ja, jeg kjenner meg igjen og ja, i dag vet jeg hva jeg gruer for.
    Klem på en onsdag 🙂

    • gamle ugle sier:

      Gruing er en del av livet, tenker jeg av og til, kanskje mest for å trøste meg selv, når det blir mye av den, gruingen.
      Jeg vet også en del om hva jeg gruer for, andre ganger er det mer uforståelig. Da hender det jeg nøster litt.
      Onsdagsklem sendes –

  3. Ikke noen god dag, nei
    Stryker vart over kinn 🙂

  4. Løvetann sier:

    Så gjennkjennbart, jeg er i en periode hvor jeg kjenner jeg gruer meg til absolutt alt.
    Noe vet jeg hvorfor, andre ganger ikke,
    Takk for at du deler dine dikt med oss

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar. Fint at diktene mine er lesbare for andre også.
      Gruing er noe som kommer og går, opplever jeg. Og mitt inntrykk er at det gjelder mange mennesker. Ikke alltid lett å forstå hvorfor en gruer seg, men kroppen har sine reaksjonsmønstre, som ofte er gamle.

  5. tantebe sier:

    Håper gruingen har gått over til noe som kjennes bedre. Lettelse?..Kanskje?

    🙂 sender en klam med vårsol i seg.

    • gamle ugle sier:

      Hei, takk for klem og gode ord.
      Min gruing er nok en del av meg, er jeg redd for, som dog kommer og går litt. Og små lettelser forekommer ja.
      Det hjelper litt å legge ut dikt om det. Dette er et gammelt dikt som igjen ble aktuelt.
      Klem til deg i torsdagskvelden –

  6. qvinde-hast sier:

    Takk for diktet, jeg er også et grue-menneske.

    • gamle ugle sier:

      Takk for respons.
      Jeg har nok fortrengt gruingen i mange år jeg, og tvunget meg selv til mangt og mye.
      Men den forsvinner ikke av den grunn, gruingen, er min erfaring. Så nå forsøker jeg å tåle den, og la kroppen få utfolde seg litt. Så får vi se da, hva som skjer etter hvert…..

      • qvinde-hast sier:

        Høres fint ut, du inspirerer!

        • gamle ugle sier:

          Det er jeg glad for, selv om gruingen ikke er noe jeg akkurat unner folk, i stor stil.
          Noen ganger er aksept, i betydningen utfolde seg så lenge det trengs, eneste veien, for meg.

          • qvinde-hast sier:

            FInt om gruing kunne bli en akseptert og ikke patologisert følelse.

            • gamle ugle sier:

              Å ja, det er jeg enig i.
              I mange tilfeller finnes det grunner for gruingen, enten i nåtid, eller i fortid, som ikke trengs betviles. Hvorfor skulle det det?
              Ingen grunn til å sykeliggjøre det, er min mening. Sier kanskje mest om omgivelsene, les samfunn og kultur, det. Og om makt tror jeg, til å definere….

              • qvinde-hast sier:

                Og om det ikke finnes noen åpenbar grunn, så ligger det kanskje i ens natur og må få lov til å aksepteres uten for mange spørsmål.

              • gamle ugle sier:

                Absolutt. Ikke alt kan man finne årsaker til.
                Da gjelder det kanskje å akseptere det, noe som kan oppleves vanskelig. Omgivelsenes støtte er fin å ha da, sier jeg, med adresse både inn til meg selv, og ut i verden, til maktmennesker også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s