LUKKEMEKANISME
Ta-seg-sammen er
gamle kommandoer
som lukker det som
skulle vært åpent –
©gamle ugle
LUKKEMEKANISME
Ta-seg-sammen er
gamle kommandoer
som lukker det som
skulle vært åpent –
©gamle ugle
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -
Slik er det.
Klem på en onsdag 🙂
Ja. Måtte bare skrive det i dag.
Onsdagsstille klem –
Dette må skrives, sies, tenkes, ropes, hviskes … og huskes.
Stille og sørgmodig og varm onsdagsklem fra meg. Jeg var innom for å lese om igjen «varmende lys» etter å ha opphevet tadegsammenkommandoen og fått kontakt med en sorg og opplevd at indre varme var en fin bivirknning.
Og kom til dette.
Takk, takk for det du skriver, som oppleves som en utvidelse – og som bekreftelse.
Er stille her hos meg også, og litt tungt. Men min indre varme slukker ikke.
Og jeg skriver sakte på nye dikt som kanskje vil supplere disse.
Ser fram til å lese det.
Det kommer når tiden er INNE, for å sende det UT –
Takk for at du deler
Takk til deg for at du leser.
Relativt
Snakker bare for meg selv, vet du. Dessuten er dette et dikt.
Men jeg tror jeg kan forestille meg hva du hinter til –
Jeg takker for at du evner å synliggjøre noe så viktig med så få ord. Og det som er den største utfordringen er at jeg selv fortsetter etterpå……… Er inne i en periode med «tungt arbeid», nettene er aktive inni meg, fullmåner beveger gammelt nytt, og gir drømmer med mye innhold. Å ta seg sammen er en sterk vane.
Takk for din kommentar, jeg setter stor pris på den.
Jeg har tenkt som deg ja, da jeg skrev dette diktet. Ta-seg-sammen blir internalisert og det er krevende arbeid å åpne det som automatisk lukker seg. Og det tar tid. Drømmer kan være en hjelp, er min erfaring. En annen kanal ut – og inn.
Når det er sagt så mener nok jeg at vi mennesker, som fellesskap og samfunn og enkeltpersoner, kan støtte hverandre til å åpne, i stedet for å fortsette lukkingen.
Så enig så enig gode ugle , vi kan hjelpe hverandre- men jeg tror det er litt vanskelig å hjelpe meg….og mange som meg…..for jeg trekker meg ofte tilbake og inn til meg selv…….kjenner jeg.
Kjenner meg igjen, mht å trekke seg tilbake.
Jeg tenker nok mer på at vi som samfunnet kanskje skulle tenke på det presset vi utsetter hverandre for. Som fører til økt stress og mer ta-seg-sammen kanskje, for noen av oss. Litt endret fokus kanskje, litt romsligere, mer menneskelighet?
Så sant så sant
Og lukkemekanismen kan være veldig kroppslig –
Enkelt og greit.:)
Bjørn
Takk Bjørn.
God påske til deg –
Nettopp!
jeg tenker på sår, de må jo være åpne for å kunne gro…
Samme gjelder mennesker.
God påske!
Ja, det gjelder å holde det åpent så lenge det trengs. Til det gror av seg selv. Men det kan være vondt, og lukkemekanismene kan være sterke og så automatiske at en ikke merker at det skjer. Før en stund etterpå.
God påske til deg også –