lukkemekanisme

LUKKEMEKANISME
Ta-seg-sammen er
gamle kommandoer
som lukker det som
skulle vært åpent –

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

20 svar til lukkemekanisme

  1. Mormor sier:

    Slik er det.
    Klem på en onsdag 🙂

  2. Dette må skrives, sies, tenkes, ropes, hviskes … og huskes.

    Stille og sørgmodig og varm onsdagsklem fra meg. Jeg var innom for å lese om igjen «varmende lys» etter å ha opphevet tadegsammenkommandoen og fått kontakt med en sorg og opplevd at indre varme var en fin bivirknning.

    Og kom til dette.

  3. Løvetann sier:

    Takk for at du deler

  4. Tanketrollet sier:

    Jeg takker for at du evner å synliggjøre noe så viktig med så få ord. Og det som er den største utfordringen er at jeg selv fortsetter etterpå……… Er inne i en periode med «tungt arbeid», nettene er aktive inni meg, fullmåner beveger gammelt nytt, og gir drømmer med mye innhold. Å ta seg sammen er en sterk vane.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar, jeg setter stor pris på den.

      Jeg har tenkt som deg ja, da jeg skrev dette diktet. Ta-seg-sammen blir internalisert og det er krevende arbeid å åpne det som automatisk lukker seg. Og det tar tid. Drømmer kan være en hjelp, er min erfaring. En annen kanal ut – og inn.

      Når det er sagt så mener nok jeg at vi mennesker, som fellesskap og samfunn og enkeltpersoner, kan støtte hverandre til å åpne, i stedet for å fortsette lukkingen.

  5. Enkelt og greit.:)

    Bjørn

  6. Bambi sier:

    Nettopp!
    jeg tenker på sår, de må jo være åpne for å kunne gro…
    Samme gjelder mennesker.

    God påske!

    • gamle ugle sier:

      Ja, det gjelder å holde det åpent så lenge det trengs. Til det gror av seg selv. Men det kan være vondt, og lukkemekanismene kan være sterke og så automatiske at en ikke merker at det skjer. Før en stund etterpå.
      God påske til deg også –

Leave a reply to ingridjohanne Avbryt svar