mulig umulig

MULIG UMULIG
Denne gangen
skal hun ikke fikses på
Ikke av andre
Heller ikke av seg selv

Nei denne gangen
skal det VÆRE
SÅNN som
det ER

Selv om det er
skikkelig vondt og vanskelig
Og skjærer ut
grelt og forstyrrende

Selv om det kjennes
umulig
skal hun denne gangen
være fylt med
antifiks
etterfulgt av
varm selvaksept

Mulig umulig mulig umulig …

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet, relasjoner. Bokmerk permalenken.

19 svar til mulig umulig

  1. Løvetann sier:

    Jeg håper det blir mulig

  2. Mormor sier:

    Blir nok mulig, det umulige 🙂
    Klem på en mandag 🙂

  3. Selvaksept er den beste aksepten.:)

    Bjørn

  4. Det er mulig.
    For den som vil betale prisen.
    Og prisen er å bli betraktet som umulig.

    Og for meg blir det for dyrt å ikke betale den prisen.

    • gamle ugle sier:

      Takk for at du forstår.
      Prisen for umulig er helsa. Om bare de forsto det, de som har makt.
      Prisen for mulig er – eksistensiell smerte tror jeg.

  5. Tanketrollet sier:

    Flott skrevet gamle Ugle , det er ikke sikkert det er lett – men jeg hadde ikke begynt å antifikse ( hærrlig nylaga ord ) om jeg trodde det var uMULIG- MEN det tar nå den tiden det tar. Og jeg har ikke holdt på SÅ lenge med antifiksing som med fiksing – så noe tilvenning og akkliMATisering må vel til 🙂

    • gamle ugle sier:

      Takk Tanketrollet. Som alltid kommer du med gode poeng i din kommentar.
      Fiksingen har pågått veldig lenge ja, så antifiksingen blir å snu et dypt mønster. Klart det tar tid.
      Og så dukker redselen opp også, sammen med et knippe andre krevende følelser.

      Det er sånn for meg også, hadde jeg ikke trodd det var mulig, hadde jeg aldri forsøkt. Underveis skriver jeg dikt om følelsen av at det er umulig. En følelse som har dype røtter, den kommer fra gammel reell avmakt. Og den sitter i kroppen, og må få komme ut den også. Underveis på veien mot mulig.

      • Tanketrollet sier:

        Jeg blir glad når ugle setter pris på kommentaren 🙂 Så langt har jeg funnet at det er frykten som holder fiksingen igang hos meg ( unntatt der hvor det er helt banalt nødvendig å fikse ) – enda har jeg ikke opplevd at jeg mislykkes i «klaringen»- ikke 1 gang – egentlig ( om enn noe broket ferdselsvei rett som det er ) 🙂 DET øver jeg på å huske på når antifiksing er beste medisin . Underveis er bevegelse – bevegelse er fine greier

        • gamle ugle sier:

          Frykten ja, og den sitter i kroppen, opplever jeg. Som dype mønstre, Og antifiksingen blir en prosess hvor kroppen kommer seg ut av fryktposisjonen og videre – ja nettopp, i bevegelse. Og disse bevegelsene kan være veldig langsomme, men kanskje akselerere etter hvert?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s