ingenting gjelder

INGENTING GJELDER
Ingenting gjelder
for meg

før jeg merker det
inni meg

på den rolige sterke måten
som gjør at jeg vet at

SÅNN ER DET
for meg

Venter alltid
på den vissheten der

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet, kroppen. Bokmerk permalenken.

20 svar til ingenting gjelder

  1. tantebe sier:

    Hm..kanskje jeg skal lære av dere to kloke ugler..
    Å vente..
    🙂

  2. Mormor sier:

    Å vente er vanskelig, verre er det å løpe fra seg selv, noen starter alltid veldig tidlig med det.
    Klem 🙂

  3. Tanketrollet sier:

    En klok venn av meg sa forleden at vi ofte sier » jeg tror det ikke før jeg ser det «- og så ga han meg en ny vri : » JEG ser det når jeg TROR det » – med det så behøver vi ikke ventingen heller 🙂

    • gamle ugle sier:

      Jeg skjønner poenget, fin vri på det uttrykket.
      Selv må jeg noen ganger vente, på meg selv, at jeg skal merke. Det kan ta litt tid.
      Å merke og anerkjenne er kanskje det samme som å tro?

      • Tanketrollet sier:

        Ventingen på seg selv er hele poenget for meg- men jeg kan gjøre den ventingen om til ikke å vente- ventingen bare foregår på sitt vis. Å merke og anerkjenne er slik jeg ser det en måte å «se» og «tro» det på 🙂 Kjenner dette blir noe å skrive om 🙂

        • gamle ugle sier:

          Ok, vi bruker kanskje ulike ord om samme sak. Jeg synes det er greit å vente jeg, på meg selv. Å merke er for meg kroppslig –
          Gleder meg til å lese det du skriver om dette.

  4. Bibbi sier:

    Ja, slik er det for noen av oss.
    Jeg kan både se og forstå, men jeg er ikke klar før resten av meg henger med.
    Ha en fin torsdag Gamle Ugle,
    klem fra et kaldt Trøndelag 🙂

  5. Ann Judith sier:

    Ja, dette kjenner jeg meg igjen i – som flere her:) Jeg greier heller ikke å huske mennesker før jeg har snakket med dem/ opplevd dem på en måte. Litt det samme, kanskje..?

    • gamle ugle sier:

      Jeg tenker at dette kan gjelde mange opplevelser, av mennesker, fenomener. At det handler om å ha kontakt innad og merke egne reaksjoner.
      Å være tilstede i seg selv og merke hva som rører seg kanskje, av det som tilflyter en fra andre mennesker, livet omkring –

  6. mindomin sier:

    Om flere hadde lært seg å lytte, til hva som kjennes sant og riktig, tror jeg verden raskt hadde kommet lenger. Det er så mye støy, og sånt press på å reagere raskt (og mentalt, ref. et annet av dine dikt), at mange bare går på autopilot og reflekser.

    Ta deg tid, det gjør du rett i. Pust.

    • gamle ugle sier:

      Tror det kan være vanskelig å forstå dette i kampens hete, når man er under press. Ikke rart folk blir utbrente og møter veggen. Til slutt må kroppen tvinge en.
      Men det er deilig når kroppen og en selv er mere i takt, og tempoet er tilpasset. Da kjennes det ikke som venting, men som å være.

  7. mindomin sier:

    Ja, godt kroppen sier fra når hodet ikke vil høre. Det er klart det er vondt først, før man skjønner at det må til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s