hvem var hun?

HVEM VAR HUN?
I
De stjal selvfølelsen hennes
med sin forkvaklede religion,
sine egne redsler,
sin uvitenhet.

Hun har aldri hatt den selvfølelsen,
den var fraværende.
Og der hun befant seg da,
var det som om det bare var
en ruin igjen av henne.

Men hvem var hun?
Hun trodde først hun merket
en godt bevart selvfølelse,
klar til å ta henne gjennom livet.
For hun virket så rolig og trygg.
Men hun tvilte.
Antagelig fantes ingen
god selvfølelse i henne.
Aldri har hun hatt det.

II
Og var det hun som var så sint?
Hvorfor det, spør hun,
uten å få svar.
Hva var hun sint for,
spør hun igjen.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i identitet. Bokmerk permalenken.

18 svar til hvem var hun?

  1. Ingrid sier:

    Å bli frarøvet selvfølelsen … Det er en svært god grunn til å bli sint.

    • gamle ugle sier:

      Frarøvet selvfølelsen før den var der, nesten. Kroppen reagerte med sinne ja.
      Skrevet for noen år siden, men tema selvfølelse dukket opp igjen, derfor la jeg diktet ut.

  2. Mormor sier:

    Å ikke kunne ha seg selv eller få lov til å ha seg selv, gir anledning til sinne.
    Å ikke få lov til å oppdage seg selv, men bare møte «de andres» påtvunge bilde, gir anledning til sinne.
    Sunt sinne 🙂
    Klem 🙂

    • gamle ugle sier:

      «De andres» påtvungne bilde, mye av det, så det er ikke rart det blir flust opp av sinne, rundt omkring, som er sunt ja. Men som kanskje blir litt hjemløst?
      Onsdagsklem –

  3. Løvetann sier:

    Relgion misbrukes, og hun hadde rett til å bli og være sint

    • gamle ugle sier:

      Religion misbrukes, og det finnes også andre absolutte systemer som fungerer som religioner. Som fjerner mennesker fra seg selv.
      Retten til å være være sint, må tenke litt videre på det –

  4. Bente sier:

    Jeg tenker at du har selvfølelse.
    For du kjemper en en kamp for den.
    Jeg tenker at vi ikke sloss for noe vi ikke har.
    Dessuten tenker jeg at du er kjempesterk.
    🙂 Jeg sender en varm klem også.

    • gamle ugle sier:

      Takk Bente, for ord og klem.
      Jeg skrev som sagt dette diktet for noen år siden. Men det er et tema, dette med selvfølelse, som opptar meg, av ulike grunner.
      Jeg mener selvfølelse er noe annet enn selvtillit og selvbilde. Og jeg kobler det til kroppen, først og fremst.

      Om man kan slåss for noe man ikke har? Tja, jeg vet ikke helt, dette blir litt filosofisk. Men det kan vel hende det finnes noe grunnleggende der, noe som vi som mennesker har i oss, en slags drive etter noe.
      Jeg tenker også litt eksistensielt om dette.

      Sterk jeg? Det kan godt hende det. Både sterk og svak kanskje, som de fleste?

      Mild onsdagsklem til deg –

      • Selvfølelse, ja. For meg er det forbundet med å merke. Som i Alice Millers bok: «Du skal ikke merke» er noe mange av oss lærer svært tidlig. Og det skremmer meg at så mange av nåtidens hjelpe-trossystemer synes å bygge på og forsterke «du skal ikke merke». Ut av offerrollen, legge det bak deg, se framover, være positiv …

        Alt annet enn å merke.

        • gamle ugle sier:

          Følger deg i det du skriver. Takker deg og de andre som kommenterer, for innspill.
          Og forstår hvorfor noe i meg ville slippe dette diktet ut nå, noe jeg nærmest gjorde intuitivt, hvis jeg kan kalle det det.

          For nå leser jeg diktet på nytt, og forstår at ordene som slapp ut i det, er uttrykk for at jeg vet mer enn jeg vet, om du forstår. Bl.a. «stjal selvfølelsen»…

          Jeg har begynt å tenke på, atter en gang, hvilke agendaer hjelpersystemene og de som bestemmer over dem, på vegne av oss, egentlig har? Er det å hjelpe folk? Eller er det å fikse folk såpass, tilsynelatende, at de kommer tilbake og er til nytte for – hva? Er dette også en form for tyveri? Og skal «man» ikke la seg «merke» med, at man blir bestjålet, atter en gang?

  5. Bibbi sier:

    Ut fra litt andre omstendigheter gjenkjenner jeg, og synes det er fint, at du legger ut dette diktet.
    Sinne var kanskje den delen av selvfølelsen, som var igjen, kroppens rett til selvoppholdelse?
    Klem til deg Gamle Ugle, som er så modig, at du setter ord på det jeg, og flere sitter inne med 🙂

    • gamle ugle sier:

      Jeg forstår dette med omstendigheter, religion kan forstås som en metafor også, for systemer på ville veier.
      Godt poeng det med sinne og selvfølelse, og koblingen til kroppen. Takk for det innspillet.
      Hvor modig jeg er vet jeg ikke. Som sagt, jeg skrev dette for noen år siden. På litt avstand kan jeg se at dette tema er større enn min lille sammenheng, for å si det sånn.
      Onsdagsklem til deg –

  6. Mjei, er ikke så sikker på om det var hun som var sint. Den gang. I dag, kanskje?

  7. qvinde-hast sier:

    Takk for tankevekkende lesning-

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s