ta ansvar

TA ANSVAR
Du må ta ansvar selv
sier de, der ute.
Og de fortsetter å kverne på det,
de snakker og snakker,
ordene fosser ut,
det er ikke måte på.

Det er da hun plutselig
ber dem holde kjeft.
For hun trenger å få
tenke selv.
Og det kan hun ikke gjøre
under dette massive ordangrepet.
Det sier seg vel selv?

Så hun ber om absolutt stillhet,
rungende ro.
Slik at hun kan vende seg innover,
lytte nennsomt til kroppen,
la tanker komme og gå.

Sånn tar hun ansvar
for seg
og sitt.

Det blir
eget ansvar på egne vilkår.

Og det var vel det de ville,
de der ute?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

14 svar til ta ansvar

  1. Dessverre, dessverre, og takk for at du vuser det så tydelig: «Ta ansvar» betyr «Gjør det VI mener er riktig.»

    Jeg jobber for tiden med begrepet «Den kompakte tantesofie»:

    «Hvis bare alle var som VI så ville alt bli bra.
    Men det er ikke DU og DE, å langt i langt i fra.»

    Takk for innspill i empatiutforskningen min, forresten. Jeg setter stor pris å den.

    • gamle ugle sier:

      Den kompakte tantesofie, takk for den.
      Liksomansvar ja, tror det finnes mye av det. Hørte på Verdibørsen søndag, der snakket de om markedsliberalismen som tidens religion. Og om generalisering som følger av dette, til og med kognitiv terapi var nevnt. Anbefales, uten partipolitiske baktanker –

      Jeg tenker videre på dette med empati og skal konsultere noe faglitteratur etter hvert, for å se hva som er sagt om dette før. Kanskje blir det er empatidikt også?

  2. Mormor sier:

    Den satt virkelig.
    Gid de ikke alltid ville presse en inn i en form som ikke passer.
    Gid de ikke var så bedrevitende.
    «Hold kjeft» er passende for dem 🙂
    Klemmer 🙂

  3. Løvetann sier:

    Tenk om jeg en dag klarer det og be de holde kjeft. Jeg er på vei, en liten kriger inni meg sier NEI det passer ikke oss.

    • gamle ugle sier:

      Tror det finnes mange krigere inni folk, og jeg tenker det er sunt at de finnes. Enda bedre om de kommer ut. Noen ganger kan det være en lang prosess, er min erfaring, krigeren har vært godt gjemt.

  4. Bibbi sier:

    Ansvar ja, synes ikke jeg har gjort annet enn det, der en ble klemt til inn i en form, som ikke passet, og ropte man «nei», så kunne de jo stenge døra…skummelt..

    • gamle ugle sier:

      Høres ut som liksomansvar. Eller liksomempowerment.
      Synes det blir mer og mer mas i det offentlige rom også, og tror ikke det er helsebringende.
      Stenge døra? Ja, eller straffe folk økonomisk, et sterkt virkemiddel det.

  5. Jeg vet ikke hvem «de, der ute» er. Om det er folk flest, media eller noen du kjenner personlig. Men er det det siste, er det kanskje lurt å vurdere et skifte av miljø, eller å sørge for litt avstand til enkeltpersoner.

    Min erfaring er at «folk flest» ofte er et samlebegrep for mine egne tanker, frykt, sårbarhet, idealisering og projeksjoner. For folk flest er så mye. Det er på en måte alt og alle.

    Med hensyn til media, så er det lite å gjøre.:)

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk for responsen din.
      Hvem de, der ute er? Tja, det kan leseren få tolke på sin måte, tenker jeg.

      Ellers er jeg enig med deg i at noen ganger trengs skifte av miljø. Føyer til at det noen ganger kanskje ikke er så lett å få til.

      Folk flest er jeg skeptisk til som begrep. Derimot mener jeg det går an å snakke om makt og maktmisbruk, enten det er medias eller pengemakta eller andre typer makt. Og det er ikke så lett å gjøre noe med disse tror jeg, vanskelig å melde seg ut av tidens «religioner».
      Annet enn å skrive et protestdikt, for egen del.

      Ønsker deg en flott onsdag –

  6. me sier:

    Hei.
    Jeg forstår så godt hva du mener. Tror man må ha levd noen år for å se denne utviklingen som har skjedd i samfunnet de siste årene.
    Fra å bli opplært til å bry seg om andre, bry seg om de som har det vondt, forstå og å leve seg inn i andres situasjoner, nesten en slags oppofrende eller enslags kristen innpoding i barneoppdragelsen, så har det nå snudd seg til det motsatte. Avkristnet. det finnes ingen gud som passer på deg. Du må passe på deg selv. Det er ingen skjebne. Det er du som bestemmer hvordan livet ditt blir. Ta ansvar. Alle blir så til de grader gjort oppmerksomme på at det er du alene som står ansvarlig for hvordan du møter livet. Du er ansvarlig for dine valg. Du er den som kan vurdere og velge hva som gir deg noe og hva som tapper deg for livskrefter. Hver dag, flere ganger om dagen har du et valg. Det er du som er ansvarlig for egen helse. Det er DU (bytt gjerne ut DU med en, eller man eller jeg) som går ut og møter verden. Smil til verden og verden smiler tilbake til deg.

    Noen mennesker tror at de viser styrke ved å holde ut,
    og gå rundt med et anstrengt smil hver eneste dag…
    Noen ganger er det tvert imot et tegn på styrke,
    når man kan vise sitt sanne ansikt,
    og vise sin svakhet
    -i visshet om at man er seg selv.

    Det er altfor mange som går rundt og later som, fordi vi har fått et samfunn i dag hvor det er viktig å smile til verden og det er viktig å utstråle vellykkethet. Så stakkars den som uheldigvis opplever sorg og vanskelige ting og som må prøve å holde dette skjult for omverden. Ellers står de i fare for at ingen vil ha noe med dem å gjøre.
    Det er absolutt normalt å oppleve sorg og man er ikke alltid lykkelig, slik er livet. Dette er også sider ved livet. Helt normale sider av livet.

    Om samfunnet ikke tåler det så er det noe riv ruskende galt både med samfunnet og menneskene. Jeg har irritert meg over dette lenge nå og jeg kan merke at folk har mindre og mindre overskudd til andres problemer. Stort sett er folk så bevisst på dette «valget», på hva som gir og hva som tapper. Man blir opplært i dag til å bli så bevisst egne valgmuligheter, at kan baksiden av medaljen bli egoisme og at mange skyr unna alt som krever eller som «tapper» en for krefter. Folk oppsøker det som gir og som kan styrke gleden og vellykkethetfølelsen. Det blir en runddans, et enormt krav på alle måter. Ansvar. Utstråle glede og vellykkethet. Ingen orker sorg, sykdom eller vondter. dette blir man ansvarliggjort og t.o.m kurset i å leve etter. mestre, mestre, mestre. Mestrings kurs og smilekurs. Latterkurs. Kle deg opp. Fasaden er viktig. De som ikke klarer denne kunstige fasaden, som har det vondt inni seg, men som bare viser seg når de klarer å utstråle lykke vil jo til stadighet gå på akkord med seg selv.

    Noe er alldeles galt.

    Hvor har verdiene blitt av?

    • gamle ugle sier:

      Umiddelbart svar: Verdiene forsvant i pengegaloppen. I markedsliberalismen som trer sine verdier, sine generaliseringer og forenklinger av menneske, nedover alt og alle. Svaret blir fremmedgjøring.
      Det er mange som skriver godt om dette. Det finnes en del kritiske stemmer til at markedstenkningen skal gjelder over alt, bl.a. i helsevesenet.

      Det er ikke lett å overleve som menneske, i dette. Og det er vanskelig å se veier ut, siden det virker som om, synes jeg, at redskapet penger har blitt til målet. Og det gjelder globalt. Og vi er alle en del av dette.
      Kan bli kraftig nedstemt av dette. Og det er vel også en av de store bivirkningene, folk blir syke, deprimerte osv.

      Det er greit å ta ansvar, men ærlig talt, det er da en mengde omstendigheter vi ikke er herre over, i livene våre.
      Dessuten er det som om markedet ønsker avhengighet og avmakt, slik at vi kan tilbys nye produkter, som ikke virker kanskje, i lengden. Enten det nå er hurtigterapi, piller eller ytre stas.

      Ble en liten utblåsing det. Trøsten er at vi er mange som reagerer på dette.

      • me sier:

        Ja, og det jeg lurer på er hvem er egentlig disse som sitter og bestemmer og som suger både krefter og penger ut av de som ikke klarer (-eller de som ikke vil) henge med på karusellen?

        Det paradoksale ved f.eks all denne kursingen både fra arbeidsgiver, NAVe, og de som driver f.eks mestringskurs er jo at de er ute etter penger, mer penger…det blir jo en ond sirkel dette her.

        Ser de ikke det selv?

        • gamle ugle sier:

          Tror dette er større enn som så, og kanskje er det litt ute av kontroll. Mange enkeltpersoner og miljøer ser nok dette, men jus og økonomi er sånn i vår kompliserte verden. Vi er kanskje fanget i vår egen vekst- og velstandsfelle?
          Siden vi alle er avhengig av penger for å overleve er det vanskelig å melde seg ut av dette. Så da må man finne måter å overleve på, og kanskje svelge noen kameler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s