livslang glemsel

LIVSLANG GLEMSEL
De sa til tenåringen:
Legg det bak deg.
Glem det.
Glem.

Og hun gjorde som de sa.
Hun glemte.
Tankene tenkte alt bort.
Og hun fortsatte å glemme-tvinge seg selv,
mer og mer ettersom tiden gikk.

Hun glemte og glemte
og glemte og glemte.
Det ble
mer og mer glemsel.
Og mer og mer
tanke-tvang-suksess.

Hun fikset og fikset
og mestret og mestret.
Og ignorerte stadig
kroppens kodede meldinger,
det var mange av dem, i årenes løp.

En smerte her og
en smerte der.
Ja litt smertestillende for
hodepinen er ikke farlig,
tenkte hun.
En ditt, en datt.

For det gjelder at jeg
fortsetter å glemme,
tenkte hun nok.
Hun merket knapt glemmetankene,
det gikk på automatikk.

Ja hun hadde til slutt glemt
at hun hadde glemt noe
et sted langt der bak
for en del tiår siden.

Hun hadde glemt eller visste hun ikke?
At det fantes fortellinger
i kroppen hennes?
Hun hadde trodd så veldig på
tankens suverene kraft og
glem-det-beordringen hadde
satt seg bom fast
i henne.

Men kroppen hadde dobbel status;
hovedvitne og offer.
Den visste alt og den bar alt.
Så orket den plutselig ikke mer.
Og den snakket høyere og
høyere og høyere,
ja den ropte til henne –

Kroppen ba:
Ikke glem
meg.
Jeg er her
jeg også.
Ikke tenk meg
bort.
Ikke lat som
jeg ikke finnes.

Og fremdeles var det noen som sa:
Legg det bak deg.
Glem det.
Glem det.
Glem.

Men nei,
det var grenser for hvor lenge
kroppen orket –

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

14 svar til livslang glemsel

  1. Løvetann sier:

    Dette er kjent, desverre, jeg skulle ønske at det ikke var sånn for så mange, men det er det.
    Det er utrolig hvor «flinke» vi er til å glemme, fordi ingen ville tro.

  2. Mormor sier:

    Den satt i ryggraden
    Klem 🙂

  3. Bibbi sier:

    Løvetann sier det svært treffende, man blir «flink» til å glemme, når ingen vil tro.
    Takk for ordene Gamle Ugle,
    og en fin onsdag ønskes deg.
    Klem.

    • gamle ugle sier:

      Takk for dine ord.
      Ja, sånn er det nok. Og noen av oss glemmer så godt at vi selv ikke aner at det er noe der. Før kroppen får nok.
      Varm onsdagshilsen med klem –

  4. Therese sier:

    Sterke ord! Flott skrevet og betraktet! Det er så sant, en måte er ikke å glemme, men å lære seg å akseptere de tanker, følelser og stemninger som dukker opp uten å dømme. Vanskelig!, men en måte å komme seg videre på.
    Varm klem.

    • gamle ugle sier:

      Takk for dine gode ord.
      Det er vanskelig å tåle og akseptere ja, selv som voksen.
      Som barn gjorde man gjerne det de voksne sa. Da kunne det bli glemming for noen, og en belastet kropp. Noe å tenke på ift hvordan man møter barn?
      Ønsker deg en god natt – klem –

  5. Bambi sier:

    Glemme og gjemme
    inni deg
    usynlig verk
    jager og plager
    din kropp
    som år etter år
    har prøvd å si
    stopp
    til dine døve ører
    som nå hører
    ekko av barnegråt

  6. Hei. Jeg har vært inne og lest. Har ikke så mye mer enn det å komme med akkurat nå.:)

    Ha en fortsatt fin dag.

    Bjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s