ingen vei tilbake

INGEN VEI TILBAKE
før tenkte hun
standard positive tanker
mens uønskende følelser
gjemte seg i kroppen
og hun følte seg godtatt
for en som tenker standard positivt
liker vi
sa de

nå føler hun
tidligere uønskede følelser
kroppen slipper dem frem
og hun tenker ikke lenger
standard positive tanker
så hun føler seg ikke godtatt
for en som ikke tenker standard positivt
orker ikke vi
sier de

men jeg vil ha meg selv
selv om jeg er ikkegodtatt
sier hun til seg selv
der hun sitter og tenker
uten standard tankeskala

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, relasjoner. Bokmerk permalenken.

14 svar til ingen vei tilbake

  1. Ingrid sier:

    Fram for å være ingen-annen-enn-deg-selv! Onesizepositivitet er bare ønskelig for mennesker som finner seg til rette i onesizebåser.

  2. Jeg leser diktene dine, hvert eneste ett. Helt tilfeldig at jeg bifaller akkurat dette diktet. De andre treffer meg like mye. Men krampaktig å tenke positivt kan umulig være sunt hverken for sjel eller kropp! Jeg digger diktene dine!

    • gamle ugle sier:

      Takk skal du ha Kjersti, ordene dine varmer.
      Jeg er ikke i mot glede, latter, optimisme osv. , og jeg er en fan av ekte følelser.
      Det jeg derimot er redd for er instrukser om å alltid gjemme bort smerte, tristhet, redsel, sinne. Å bli beordret blid, da steiler jeg.
      Og det blir lett skam og uhelse utav det. Snakker av egen erfaring ja.

  3. Løvetann sier:

    En dag håper jeg at jeg kommer dit.
    Takk for at du deler

    • gamle ugle sier:

      Det håper jeg også, og tror på, for deg.
      Jeg skal ikke legge skjul på at denne veien har vært lang og tung, og at jeg nok ennå har skam å by på, for å si det sånn. Akkurat det kjennes menneskelig –

  4. Bibbi sier:

    Når alt kommer til alt, så kan man ikke være noen annen enn seg selv.
    Takk for at du deler dette diktet Gamle Ugle, og en fin søndag ønskes deg fra Trøndelag 🙂

    • gamle ugle sier:

      Nei, det tror jeg også. Men det er merkelig hvor mange stengsler man kan la seg stenge inn i, for etter hvert å stenge seg selv inn. Standard positive tanker er sånne stengsler for meg. Så dem prøver jeg å reduserer så godt jeg kan.
      God søndag til deg –

  5. Bente sier:

    Jeg tror på ærlig.
    Det er det sunneste.
    Tror jeg.

    🙂 God søndag,kjære deg!

  6. Mormor sier:

    Jeg finner en glede,
    så skinnende klar.
    Den bor i et
    gammelt, sprukket kar.
    En gang var det fylt av kunstige blomster.
    Nå er det det ekte og sanne som blomstrer.

    God søndag 🙂

  7. Rita sier:

    Hmmmm det diktet minner meg om hvordan vi hadde det etter 22. juli……beklager om det blir dumt å tenkte på det, men da skulle liksom alle være bare gode, vi skulle vise kjærlighet og ikke sinne…….. selv var jeg så sint, så forbannet, så redd og så utenfor meg selv som jeg aldri før hadde vært. Min datters beste venninne og kjæresten var der ute, vi visste ingen ting om dem, men heldigvis gikk det bra med de to. Men de kommer seg ikke skikkelig på beina igjen, fordi man skulle jo ikke vise sinne og tenke hevntanker etter denne dagen. JEG mener at det må være lov med alle følelser uansett hva som skjer, og det viktigste må jo være at den som føler får lov å føle!! Eller?? Når jeg mistet mamma, hun ble bare 59 år, så gikk jeg fullstendig i kjelleren, jeg var så sliten og jeg følte meg tom, redd, maktesløs og jeg sørget dypt over henne. Etter 2 uker fikk jeg beskjed fra pappa at jeg måtte slutte å sørge sånn…………………jeg har aldri før bedt pappa om å forlate huset mitt, men det gjorde jeg da………sier ikke mer. Unnskyld at jeg tok litt av her, men dette engasjerer, at andre skal bestemme hva slags tanker man skal ha og hvordan man skal tenke dem.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar, for min del trenger du ikke unnskylde deg. Jeg finner det du skriver relevant.

      Tenker av og til at vi har en kultur som lider av følelsesfobi, spesielt det de kaller negative følelser. Som jeg mener er en del av livet. Og som vi kanskje ville tjent på å tåle bedre, i det lange løp –

      Noen av oss tåler ikke våre egne følelse, fordi vi av ulike grunner ikke fikk lært oss det. Og det kan noen ganger føre til at vi korrigerer andre på disse følelsene også, tror jeg.
      Kanskje kunne vi hjelpe hverandre ved å fokusere mer på hva som er mitt og ditt.

      Sorg tenker jeg er individuelt, og det tror jeg fagfolk formidler også. Jeg tenker sånn generelt at det å avvise andres sorg kan være et utslag av egen sorg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s