i skjul

I SKJUL
Mørket smitter sier de
Så ikke fortell dem at
du sitter i mørke
De vil ikke vite
Ikke røp det
For det smitter sier de

Til og med gjennom ordene
undrer jeg
Si meg – har de så svekket immunforsvar?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

17 svar til i skjul

  1. qvinde-hast sier:

    Nå måtte jeg le litt, den var treffende!

  2. Bibbi sier:

    He, he, det er visst endel, som tror det er smittsomt ja 😉

  3. me sier:

    Hei, jeg er glad for at jeg klikket meg inn på kommentarene her nå.
    Det var forløsende!
    Fordi når jeg leste diktet første gang, så begynte jeg å le for meg selv og tenkte gamle ugle er neimmen ikke sann, hun tar det på kornet altså,
    men så ble jeg selvfølgelig litt usikker på min egen vurderings evne, igjen da, som jeg så ofte blir og tenkte for meg selv at jeg får ta meg en pause ifra data’en og lese det en gang til etterpå.
    -har nok kanskje misforstått denne gangen…

    Heldigvis klikket jeg meg inn på kommentarene denne gangen og da ble jeg veldig glad…:-)

    For jeg også måtte le og jeg synes den var meget treffende…he he he
    Det er bare så synd at spontan humor og latter er så vanskelig å formidle på nettet… 🙂

    • gamle ugle sier:

      Dette var en frisk kommentar, så hjertelig takk for den.
      Humor, for ikke å snakke om ironi er en vanskelig sjanger. Og skriftlig er det ingen nonverbal kommunikasjon å støtte seg på heller.

      Jeg for min del er glad for at du forteller om din første reaksjon. Om det er teksten som formidler noe som skaper denne usikkerheten, eller om det «bare» handler om den som leser, nei det vet jeg ikke.
      Kommer i tanker om en artiumsoppgave i norsk for en del år tilbake. Det var en ironisk tekst av Kjartan Fløgstad som de aller aller fleste bommet totalt på, fordi de ikke tok det med ironi. Tror de måtte arrangere ny eksamen faktisk.

      Ellers – dette diktet dukket opp i meg, som en følge av det jeg oppfatter som klaging på andres blogger og deres formidling av sine livssituasjoner. Det heter jo så fint at man skal ta ansvar for seg og sitt, og bare kan endre seg selv. Da er det kanskje en ide å ikke tilskrive andre ansvar for det som er ens egne stemninger heller da. Man kan f.eks. la være å lese, hvis man er redd for smitte.

      I grunnen heller jeg til den oppfatningen at smittefaren er minimal, med mindre man har en disposisjon i seg, på forhånd –

      • me sier:

        Hei, takk for svaret ditt.
        Jeg leser veldig lite blogger for tiden og jeg har flere ganger erfart at mange blogginnlegg har hentet inspirasjon fra andre blogger, twitter eller avisartikler og blir påvirket av dem. Så vet man kanskje ikke helt hvor eller hva det dreier seg om. Aller helst tar jeg usikkerheten på meg selv og tenker at her er det noe jeg ikke er helt inne i…

        Men min første assosiasjon gikk til denne artikkelen her http://blogg.tidsskriftet.no/2013/01/et-tastetrykk-unna-medlidenheten/#comment-2090

        Det er mulig jeg er helt på jordet, men det spiller ingen rolle. Uansett synes jeg diktet ditt passet godt som et tilsvar til dette.

        • gamle ugle sier:

          Du treffer bra her. Jeg hentet frem dette diktet etter å ha lest det du lenker til her. Jeg har fundert på dette en tid, og nå passet det å sende det ut. Joda, det er et tilsvar til dette og lignende uttalelser.

            • gamle ugle sier:

              Føyer til – når jeg legger ut dikt kan jeg ikke diktere hvordan folk tolker det. Jeg mener dikt ofte er mindre presise, mer tvetydige, enn f.eks. sakprosa (som også kan være vanskelig å tolke).
              Jeg vet jeg tar sjanser når jeg legger ut et dikt – og jeg setter pris på tilbakemeldinger uansett.

              • me sier:

                Det er det som er bra med dikt.
                Med kunst.
                Hver og en kan tolke det på sin måte. 🙂

              • gamle ugle sier:

                Ja, det er spennende.
                Jeg tror også, for egen del, at det er en del tema det er lettere å ta opp i en blogg som denne, når det har form som f.eks. dikt. Blir ikke så lett oppfattet som angrep, det er jo bare et dikt, liksom. Kan gå tettere på også. Ja, det gir frihet, opplever jeg.

  4. Mormor sier:

    Hihihi.
    Brøllllll 🙂

  5. me sier:

    Fargesirkelen trenger alle farger for å bli en hel fargesirkel.
    Hmm..fargesirkelen tåler ikke mer mengde av en farge, eller mindre av en annen farge. Alle fargene måles opp i like store mengder for at det skal bli en fargesirkel.

    Hvem skal bestemme hvilke farger vi får lov til å bruke i det offentlige rom og hvilke farger som burde være en privatsak?

    • gamle ugle sier:

      Nei, du sier noe. Og som flere har sagt i denne debatten, du kan bare klikke deg videre hvis du ikke orker stemningen på en blogg.
      Tror det er veldig uheldig hvis noen farger eller følelser tvinges under jorda. Det kan gi både uhelse og også andre utslag som vi ikke liker, i kulturen vår.
      Selvoppnevnt bloggpoliti, tenker jeg av og til på når sterke meninger om andres blogging dukker opp. Og da snakker jeg ikke om regler om ikke å ærekrenke eller trå over norsk lov.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s