den mistenkte

DEN MISTENKTE
Som om kroppen
var under etterforskning
for de verste forbrytelser

Alt du sier kan bli brukt mot deg
hører kroppen
som nesten ikke kommer til orde
med sine fortellinger

Og som er fanget i en felle
av mistenkeliggjøring

Forhåndsdømt, sa du?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i kroppen, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

8 svar til den mistenkte

  1. Denne synes jeg det var litt vanskelig å forstå, selv om jeg føler det har noe med kroppslige reaksjoner eller uttrykk å gjøre. Kanskje også om hvordan disse uttrykkene ikke blir lyttet til slik de burde. Det vil si at det kanskje handler om å gå på akkord med seg selv.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    • Jeg forstår det slik at det kroppen kan bevitne om psykiske skader andre har påført oss blir oversett, overhørt, mistenkeliggjort og forvandlet til «alt er bra, det er bare du/dine symptomer som er feil».

      • gamle ugle sier:

        Bjørn, du kan tolke som du vil, selvfølgelig. Det er et dikt dette. Det bare kom til meg, og jeg grunner selv litt på.

        Jeg har flere lag av tolkninger. Blant annet opplever jeg at det finnes mye kroppsskam og kroppsavvisning. Kroppen blir et objekt som skal formes og tuktes, både innvendig og utvendig. I noen miljøer er kroppen regnet som syndig. Kanskje fordi den gir selvet for stor plass, om den fikk ytre seg? Vokser man opp i sånne miljøer kan man kommer til å avvise sin egen kropp.

        Ingrid – jeg tror mange kropper har måttet tie lenge, og båret på smertelige følelser, skam og urett. Da trengs ikke mer av samme sorten for den kroppen. Men at noen lytter og har tillit, og lar kroppen fortelle. Kroppen får da vitnestatus, og det er noe helt annet enn mistenkt.

  2. qvinde-hast sier:

    Det er ikke godt å være mistenkt, da faller man helt sammen. Skulle tro det var ME du skriver om, men det gjelder vel mange med underkjente sykdommer, og alle som ikke blir trodd på. Uansett, kroppen tar sjelden feil og må lyttes til, gjerne som et (sannhets)vitne, for kroppen lyver sjelden. Skulle ønske flere kunne ta dette inn over seg i stedet for å leke «være-glad-leken».

    • Ingrid sier:

      Stor enighet fra en som har vært Pollyanna i altfor mange år!

      • gamle ugle sier:

        Ja, jeg er klar over at dette kan passe på mange slags tilstander eller hva jeg skal kalle det. Og så tror jeg kategoriene våre, diagnosene, systemene kommer til kort. Da er veien kort til at «det vi ikke kan kategorisere etter våre systemer, det finnes ikke». Noe som vitenskapsteoretisk er en heller tvilsom slutning.

        Kan nok også hende at kroppen tidvis formidler budskap vi som samfunn helst ikke vil høre, tenker jeg også. Da kan være-glad-leken fungere som en slags hersketeknikk, og tør jeg si, på vegne av kroppen – undertrykkelse?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s