savn

SAVN
hun savner noe hun
ikke vet hva er
og aldri kan få

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

21 svar til savn

  1. Lammelåret sier:

    Er det bare en fornemmelse det hun savner?

    • gamle ugle sier:

      Nei, hun vet hva det er, på den måten man kan vite at det er noe vesentlig som mangler.
      Men hun har aldri opplevd det, som det må oppleves, i kroppen, for å erkjennes. Det er umulig, det toget er gått for lengst.
      Og det må hun leve med. Og det kommer hun til å klare. Men det er nødvendig å erkjenne savnet, og sorgen –

      • Lammelåret sier:

        Ta seg tid, altså.
        Jeg tenker noen ganger at vi (som samfunn) ikke har tid til det som er aller viktigst: Psykologiske prosesser som ikke kan framskyndes.

        Det er vondt å kjenne på det som aldri var det. Fravær. Savn. Lengsel.

        Er det spesielt slik siste dagen av året?

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror prosessen kanskje er der, mer eller mindre hele tiden. Men det er ting rundt oss som kan bremse eller forsinke, og av og til stoppe opp, eller helt blokkere, nødvendige prosesser. Til slutt kan det si stopp, på ulike måter.

          For savn er også en menneskelig følelse, den forsvinner ikke, opplever jeg, selv om det kan virke sånn.

          Den siste dagen i året er ikke spesiell for meg mht dette. Neida. Er egentlig ikke så opptatt av årsskifte, for egen del.

          Uansett – ønsker deg godt nyttår –

  2. qvinde-hast sier:

    Gjenkjennelig..

  3. Maria sier:

    Dette er bare min tolkning.
    Det som aldri var, den sulten i magen – lengst inne i en gjemt og støvete krok i kroppen – forteller også sin historie. Det sterke nærværet av fravær som først dukker opp senere. For sent. Så sterke følelser som kan skapes – også i ly av en smakebit av det som aldri var. Varmende tanker til deg

  4. Mormor sier:

    Var ikke, ble ikke, må bare være.
    Det er ikke annet å si.
    Det var noen som ikke hadde det å gi.

  5. Bibbi sier:

    Både kjent på, og kjenner på, og lever med.
    Klem til deg Gamle Ugle på årets siste dag.

  6. Melusine sier:

    Et slikt savn kan bli en evig søken.

    Ønsker deg alt godt i det nye året 🙂

    • gamle ugle sier:

      Kloke ord fra deg, takk.

      Jeg tror savnet må erkjennes som noe som er der, hele tiden. mer eller mindre merkbart.

      Savn som skjules eller fornektes kan opptre i forkledning, tror jeg, og floke det til.
      Å skrive om det er å vedkjenne seg det, og det kan hjelpe et lite stykke på vei, i prosessen, som kanskje aldri tar helt slutt?

      Godt nyttår til deg –

  7. Tilbaketråkk: Årskavalkade 2012 |

  8. Jenny sier:

    Du skriver om meg..

  9. Bente sier:

    Jeg kjenner også dette savnet.
    Etter noe jeg ikke vet.
    Jeg tror egentlig jeg ikke vet hvordan det er å være uten det savnet?
    Et eldgammelt savn.

  10. morild sier:

    Kjære gamle ugle, jeg har nettopp oppdaget deg og er så glad for det! Du treffer meg med ordene dine. Takk! Du beskriver noe jeg gjenkjenner, dette savnet, denne eksistensielle uroen, som gjør at jeg alltid søker, lengter, og jeg ikke vet ikke en gang hva det er jeg lengter etter eller om lengselen noengang vil slippe. Kanskje er det savnet etter å komme i kontakt med meg selv. Jeg vet ikke.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons og velkommen hit til diktbloggen.
      Tenker på det som en del av å være menneske, å merke dette savnet, mer eller mindre kanskje. Tror det har opptatt tenkere gjennom århundrer.
      Fint å dele med andre, gjenkjennelse er godt –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s