nærgående gud

NÆRGÅENDE GUD
Tro om det var du gud,
som var så påtrengende,
Som blandet deg i alt,
og ville inn i hennes innerste.
At det var du som krenket henne.

For du var så nærgående gud.
Hvordan kunne hun slippe unna deg,
som trengte deg på og ville inn, overalt;
i kropp, i følelser, i tanker?

Hva skulle hun gjøre?
Hvordan kunne hun beskytte seg,
ta vare på det som var henne?
Hvordan?

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, religion. Bokmerk permalenken.

4 svar til nærgående gud

  1. Mormor sier:

    Nei, si det.
    Klem fra barnevakten 😉

  2. Bente sier:

    Hm..
    kanskje det var menneskene rundt den guden
    Gud er vel ikke påtrengende eller ond?
    Kanskje ikke Gud finnes engang?
    Hvis Gud er.
    Tror jeg ikke han har tid eller bry
    Til å være påtrengende..

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig med deg, men opplevelsen av krenkelser finnes, også i guds navn. Det er som om man invaderes og blir til ingenting. En klam religionspraksis.

      Det går sikkert an å bytte ut gud med andre utenfra påførte ideer o.l. Manglende grenser og respekt for andres grenser kan gi slike utslag.

      Om gud finnes eller ikke, nei hvem vet? Og gudbildene er så mangfoldige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s