ingen

INGEN
ingen har
fått henne
til å føle seg
så såret
som dem

ingen har
hun ventet
så på respekt fra
som dem

ingen har
hun trengt mer
anerkjennelse fra
enn dem

men aldri
fikk hun
det etterlengtede
aldri
umulig var det

umulig
for dem

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i relasjoner. Bokmerk permalenken.

13 svar til ingen

  1. Ingrid sier:

    Der sa du med få ord det jeg gruer meg til å skrive med mange flere ord. Som også ender med «umulig». Et ord som ligger støtt på grunnfjellet av «slik er det». Takk.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons.
      Ja, slik er det. Skrevet for noen år siden, dette diktet, med litt andre pronomen.
      Føyer til at det ikke nytter, tror jeg, å komme til «slik er det», før man har tillatt seg å føle seg såret og har vedkjent seg og merket savnet. Ikke like lett bestandig –

  2. me sier:

    Dette diktet passer i mange sammenhenger og treffer sikkert mange. Særlig i julen. Mange som venter på anerkjennelse. Mange som blir såret. For mange blir det ikke akkurat slik de hadde forventet. Hvem er dem? Hadde vært spennende å høre hva du tenkte da du skreiv diktet, men det blir kanskje vanskelig å si noe om. Da forsvinner magien og det blir kanskje for konkret?
    Hmm…men at dette treffer alle som leser det, tror jeg nok ganske så sikkert. 🙂

    • gamle ugle sier:

      Takk for ordene dine. Jeg har byttet ut pronomenene, jeg forsto at dette diktet kan jeg selv lese på flere måter, selv om det opprinnelig var skrevet om noe grunnleggende. Dette siste vil nok mange kjenne seg igjen i også.

      For meg har det noe med avgrensning å gjøre. På mange plan, det som gjelder helt nært mellom mennesker, men også når ideologier forstyrrer relasjonene. Og for den slags skyld, på systemnivå.

      Det som fikk meg til å tenke på dette diktet i dag var et essay i aftenposten om konservative kristne, http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten–konservative-kristne-i-Norge-7075518.html
      Jeg kommenterer ikke essayet, men det fikk meg til igjen å tenke på fundamentalismens individuelle pris –

  3. qvinde-hast sier:

    Sår følelse.. men kanskje viktig at det ikke var hennes skyld, fordi det var umulig for dem. Av og til må man kanskje bare gi litt opp og se andre veier..

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg tror det handler om å være i sin egen opplevelse, og ikke bære andres «greier». Pleasende barn kan lett bli de som tar på seg skyld, for noe som kan handle om ulike posisjoner.
      Og så er det dette med makt da, men det er en annen historie.

  4. Bente sier:

    Her tenker jeg mange kjenner gjenkjennelse..Jeg også.
    Takk for kloke,såre ord!
    🙂
    Har sendt en varm klem.

    • gamle ugle sier:

      Takk Bente. For ord og for klem.
      Jeg oppfatter dette tema som menneskelig ja, altså gjenkjennelig for mange.
      Det ville ut, i dag, dette diktet.
      Nordlig varm klem sendes til deg, i sør –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s