lange rekker

LANGE REKKER
Lange rekker med usagte
nei-er
venter på å få slippe ut
De har vært innestengte
veldig lenge

Kroppen holder køen stangen
Sørger for at
nei-ene
ikke slipper uhemmet ut
Ville vært
svært så upassende med
nei-er
i øst og vest
Synes du ikke?

Av og til slipper et lite lavmælt
nei
ut – det smyger seg stille
nesten umerkelig er det
Skjelvende av redsel for hva det
nei-et
kan føre til av ubehageligheter

Nødvendige usagte
nei-er
står i lange rekker
venter på å slippe ut
Hører dem marsjere mot utgangen
Noen av dem er riktig så taktfaste
andre snubler av gårde

Et og annet
nei
stopper opp og blir hengende etter –

Noen av de usagte
nei-ene
er så sterke at kroppen har sin
fulle hyre med å stagge dem
Kunne blitt en eksplosjon
hvis de slapp ut uten restriksjoner
Og det kan vi ikke ta sjansen på
Kan vi vel?

Best at
nei-ene
oppdras til lydighet
tenker du kanskje
Aller best om de gikk i oppløsning
Mange av dem er gamle
og hører hjemme i en annen tid
et helt annet sted

Men de forsvinner ikke
de usagte
nei-ene
De er seige skal jeg si deg
Og de blir der inne til de slipper ut
Sånn er det bare

Stakkars kroppen som
bruker så mye energi og kløkt
på å holde dem pent på plass
i lange rekker
tenker jeg

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

22 svar til lange rekker

  1. Og bra for både kroppen og neiene at du vet om dem og møter dem med slik varsom klokskap. ❤

    • gamle ugle sier:

      Ja, dette er jo ikke akkurat lett. Må fare varsomt med dette….
      Og det kjennes nødvendig å skrive dikt om, kanskje hjelper det? Det blir på en måte virkeligere, om du forstår.

      • Ja, jeg forstår. Tror jeg. Jeg har tenkt mye på kognitive rammer i det siste, som kanskje kan ha blitt til kognitive fengsel? En måte å utvide rammene på, eller komme ut av dem, er å skape nye tanker, med nye ord. Egne ord. Noe du gjør på en fin måte.

        • gamle ugle sier:

          Hm, jeg tenker mer på dette som kroppslige rammer og kroppslig fengsel. Alt tankene kan gjøre er å tenke tillatelse. Men, det er ikke nok, det er også nødvendig å vente, på kroppen, som på en måte er redd for seg selv, om det er til å forstå. Kan hende handler dette om ulike historier, som ligger bak.

          Jeg skriver om dette for egen del, og legger ut dikt som dette, fordi det kan være en hjelp, til å akseptere. For å si det sånn, det er et framskritt å merke at nei-ene finnes. Å vedstå seg dem.

          Jeg skriver også for de som måtte lese og som kanskje kjenne seg litt igjen. Så vet de at de ikke er alene i verden om å ha innestengte protester, gamle, og nye også, for den del.

          • Der presiserte du det jeg mener: «Alt tankene kan gjøre er å tenke tillatelse. Men, det er ikke nok, det er også nødvendig å vente, på kroppen, som på en måte er redd for seg selv, om det er til å forstå.» Takk for det.

            • gamle ugle sier:

              Takk for at du forsto – det gjorde godt. Jeg har en tendens til å tenke meg bort fra kroppen, skjønner du. Og dermed fra sårbarheten, som vi har «snakket» om før, tror jeg.

              Bildene, metaforene, opplever jeg som om de kom fra kroppen. Og de gir nye tanker, nye ord.

              • Ingrid sier:

                Sårbarheten er så viktig!
                Jeg har brukt mange dager på å skrive meg inn i noe som likner på det du beskriver. Kanskje jeg får lagt det ut i dag …

              • gamle ugle sier:

                Sårbarheten, som sitter i kroppen, handler om barnet som ikke fikk si nok ifra, si nei. Og som fremdeles er redd. Det er derfor helt nødvendig å ta hensyn til sårbarheten, kroppen, barnet.
                Ser frem til å lese det du skriver, utvekslinger er fint –

  2. Mormor sier:

    Slipp dem til og løs.
    Ikke være redd,
    det er lov å være bøs-
    Nei som aldri har blitt sagt
    gjør deg kanskje til et slakt.
    Sett dem fri.
    Slipp dem løs.
    Nei og nei skal ikke
    stå i fjøs.

    • gamle ugle sier:

      Takk mormor
      for ord som svinger
      og som jeg tar med meg
      inn i fremtiden

      for kanskje må
      frigjøringen skje
      ganske så langsom
      ingen revolusjon
      snarere en evolusjon

  3. Det virker som en slitsom jobb å skulle holde så mye inne. Og kanskje er det enda skumlere i lengden enn å slippe ting ut.

    Kanskje er det også slik at tanken på å slippe noe ut, ikke alltid står i forhold til konsekvensene ved å åpne opp. At det blir litt som dørstokkmila. Diktet ditt fikk meg til å huske et lite dikt jeg selv skrev for mange år siden:

    SLANGEMENNESKE

    han strakk seg
    og strakk seg

    tøyde
    bendte

    til han en dag
    så inn i sitt eget blikk

    i den stillingen låste det seg

    ***

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Kan bare si amen til det du skriver. Og tusen takk for diktet! Synes det supplerer mitt –

      Disse gamle dype grunnleggende mønstrene av holde inne, som bl.a. flinke piker kan ha, de kan trenge tid for å slippe, litt etter litt.
      De kommer jo fra et sted, jeg vet historien til mine. Kroppen derimot, lever i fortida, og trenger mye tillit og tid, opplever jeg, for å endre litt på disse mønstrene.

  4. Jeg forstår godt hva du snakker om, gamle ugle. Ting henger i kroppen. Mønstre og minner. I blant kan en for eksempel merke at en spenner seg, eller reagerer på noe, kanskje en får en uforholdsmessig kraftig reaksjon på en liten ting, uten helt å vite akkurat hva som utløste det. Men noe var det uansett, som på en eller annen måte minnet om noe som har skjedd før.

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Ja, det er min erfaring også, det med kroppen.
      Og litt etter litt forstår jeg hva som ligger bak, og da kan dette langsomt, i kroppens eget tempo, endres.
      Som alle disse nei-ene som aldri fikk plass, annet enn inni kroppen, og som til slutt ble til kroniske smerter. Og som jeg nå er i ferd med å komme ut av, med tiden til hjelp.

  5. Bente sier:

    Hm..
    Jeg synes du skal si Nei.
    Høyt.
    Når du vil.
    Da er det lettere at ja passer også?

    Varm klem herfra
    🙂

    • gamle ugle sier:

      Takk Bente, for ord og klem.
      Jeg har nok, eller dvs kroppen har nok, begynt å slippe noen nei-er ut. Ikke alle av dem er ord heller, de er lydlige eller kroppslige protester. Kanskje er de egentlig markeringer av egne grenser, som ikke ble satt, en gang i fortida.

      Å skrive dikt om dette er å fortelle om at sånn er det, nei-ene finnes. Det er nok nødvendig for å komme videre, å akseptere mener jeg.

      Jeg tror det komme flere nei-er, og etter hvert mange helhjertete ja-er også. Ja, jeg er ganske sikker på det. Med tiden til hjelp.

  6. qvinde-hast sier:

    Veldig gjenkjennelig for meg. Men noen er for flinke til å si nei også.. Kanskje det kommer litt an på personligheten hva man trenger å lære seg?

    • gamle ugle sier:

      Vet ikke helt hva du tenker på som personlighet. Jeg tenker mest på ting som har samlet seg opp, og som kroppen vil kvitte seg med. Og som kan komme ut som smerter el. Og da opplever jeg at det handler om å gi seg tid og rom, slik at kroppen får slippe. Det kan sitte veldig dypt dette. For flinke piker f.eks.
      Det kan sikkert være noen som har innestengt ja-er også. Det må jeg tenke litt på.

      • qvinde-hast sier:

        En streng eller veldig sterk personlighet ville kanskje kunne i nei til noe han egentlig har lyst til eller nekte andre noe, bare for å vise sin makt, selv om han kanskje innerst inne hadde lyst til å si ja.

        • gamle ugle sier:

          Ok, da sendte du meg et annet sted. Sånn er det med dikt, de snakker til oss på ulike sett, tenker jeg. Det er spennende.
          Tror både nei-er og ja-er kan komme ut i forkledninger. Ikke alltid er det mulig, av ulike årsaker, å merke seg selv, hva man vil. Dette diktet handler om endelig å ha merket alle nei-ene som kroppen bærer på, og som den ennå ikke klarer å slippe ut. Men det kommer nok, litt etter litt.

  7. GU, nå er det ute: Ikke så mye direkte om sårbarhet, men mye om kroppen:

    http://ingridvaa.blogspot.no/2012/12/oppdatering-i-desember-kroppsbasert.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s