usynlighet

USYNLIGHET
Ville være usynlig, hun.
De skulle ikke se på henne,
ikke følge bevegelsene hennes,
med øynene sine.
Ikke overvåke de usikre skrittene hennes,
med sine vurderende blikk.

Sine steg ville hun ta i det skjulte,
de skulle ikke vite hvor hun befant seg.
Alle hennes bevegelser var bare for henne selv.
Hun hegnet om sin usynlighet,
beveget seg raskt utenfor deres synsfelt.

Innhyllet i mørke klær
gikk hun i ett med kvelden.
Snakket lavmælt og monotont
fra sitt hjørne av verden.
De hørte knapt ordene hennes,
og merket henne ikke, håpet hun.

Og hun nøt
fraværet av blikkene deres.
Og håpet på trygghet ved at
deres øyne snart ville glemme henne
og søke i andre retninger.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i barndom, identitet. Bokmerk permalenken.

10 svar til usynlighet

  1. Innimellom er det godt å ikkje bli sett…
    Men innerst inne ynskjer vi nok å bli høyrt og sett ..
    For akkurat den vi er.

    God natt gamle ugle

    • gamle ugle sier:

      Jeg er enig, det er kanskje et dypt menneskelig behov å bli sett, med varme og aksepterende blikk.
      Men det kan være omstendigheter som får oss til å gjemme oss, innimellom.

      Dette diktet handler om at det er mange barn som gjemmer seg. De trenger å bli sett på måter som er til å tåle, for dem.

      God natt til deg også –

  2. bibbi sier:

    Gjenkjenner det du skriver i din kommentar ovenfor her, omstendigheter, som får en til å gjemme seg, men samtidig ligger behovet for å bli sett der, og når ingen så, satt man igjen med mye avmakt og forsterking av det, som var vanskelig. Ingen god og sunn vei er min erfaring.
    En god dag til deg.

    • gamle ugle sier:

      Jeg har jo skrevet mange dikt om å være usynlig. Dette er ferskt, for tema kommer stadig tilbake til meg. Og det er vel fordi det har dype røtter, i fortiden.
      Jeg har nok behov for å forstå dette på et enda dypere plan. Og jeg har tror jeg, også behov for å vedkjenne meg behovet for usynlighet. Å gjøre usynlighetsbehovet synlig, for å si det sånn.
      Å legge ut dikt om tema hjelper meg med dette, som også kommentarer gjør.
      Så takk skal du ha Bibbi.

      • bibbi sier:

        Kjenner dette som en del av mitt liv, som har fulgt meg med ulike nyanser. Kjenner jeg trenger begge deler, og det kjennes greit når jeg velger det bevisst, men ugreit når fortiden innhenter meg, og holder meg igjen. Får ikke til å forklare det anderledes Gamle Ugle.

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror jeg forstår….

          Og jeg ser også dette i ulike situasjoner, gjennom livet, med røtter i begynnelsen av livet, for egen del. Ettersom jeg får akseptert og vedkjent meg mer og mer av fortiden blir bevisste valg mer reelt for meg.
          Har nok oppfattet, på bakgrunn av tidlige erfaringer, at det å ville være usynlig også er skambefengt. Altså ikke bare det som ikke skal ses, men det å bli sett.

  3. Hei.

    Det er et viktig tema du tar opp i diktet ditt. Og et stort et.

    Synlighet og usynlighet er en problemstilling som opptar meg også. Og jeg har både skrevet og malt rundt temaet flere ganger. Jeg legger ved en link, så kan du titte på litt av det jeg har skrevet, om du føler for det. Hvis ikke lar du bare være. Det er det som er så greit med valg.:)

    http://vannlandet.blogspot.no/2012/09/de-usynlige-lever-midt-i-blant-oss.html

    Jeg er enig i at barn i blant kan ha behov for å gjøre seg usynlige, slik du skriver i en av kommentarene dine. Det er sikkert mange grunner til det. Kanskje er det for noen slik at usynligheten blir et behov som dukker opp fordi oppfyllelsen av et annet behov ikke er tilstede. Eller fordi synlighet er for sisikabelt.

    For en tid tilbake hadde jeg en utstilling som het synlig/usynlig. Utstillingen er for lengst pakket ned, men i disse internettider betyr jo ikke det at den har blitt usynlig. Så hvis det er interessant, kan du bruke linken til å ta en titt. Kvaliteten på filmen er ikke allverden, for den er filmet med telefonen min. Men det gir likevel et inntrykk.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    • gamle ugle sier:

      Takk for din kommentar og lenkene. Jeg valgte å klikke meg inn på dem og lese og se og høre.
      Og fra dette får jeg nye innspill i min stadige utforskning av dette tema.

      Bl.a. skriver du om klovnen. Jeg identifiserer meg ikke med den rollen, men gjenkjenner dette med å gjøre seg synlig, men allikevel usynlig, med deler av seg. Det kan være bevisste valg, men også ubevisste og nødvendige overlevelsesmekanismer, tenker jeg.

      Jeg har mange dikt her på bloggen som kretser rundt tema usynlig. Det er et grunntema for meg.

      Mens jeg leste det blogginnlegget du lenket til fikk jeg ide til et nytt dikt. Så takk for inspirasjon.

  4. tantebe sier:

    Noen ganger kan man gjemme seg. I usynlighet. Eller synlighet. Egentlig samme kappe..
    Sier jeg som vet bare faglige ting om å være usynlig. Men mye om å være synlig..
    🙂 God helg.

    • gamle ugle sier:

      Ja, som skrevet lenger oppe, å kunne velge synlighet eller usynlig, er kanskje det som er ønskelig. Men som ikke er så lett, men jeg tenker, det gjelder å forsette å prøve.

      Jeg vet en del om usynlighet både faglig og personlig ja.
      Jeg vet nok noe om synlighet også, faglig om å ta imot andres synlighet, og forsøke å gjøre det på en respektfull måte.

      Om egen synlighet? Ja, vet nok noe om det også, og har tenkt å utforske det videre. Kommentarene jeg har fått på dette diktet her har gitt meg nye ideer, som jeg ofte utforsker i dikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s