dikt i mørketid

DIKT I MØRKETID

I.
Men så ble gråtonene
avløst av mørkere farger.
De små lysglimtene forsvant
før hun fikk lokalisert dem.
Det hun trodde var utgangen
ble bare borte for henne, forgjeves
prøvde hun å peile inn retningen.
Men hun var omsluttet av stupmørke.

Hun lukket øynene,
så slapp hun stirre inn i natten.
Handlet som på instinkt, i landskapet
som mørket hadde forvandlet.

II.
Det ble mørkere,
stadig mørkere, og hun tenkte:
Nå er det så mørkt som det kan bli.
Det er ikke mulig med mer stummende mørke.

Og hun ventet håpefullt på at
lyset skulle komme tilbake, av seg selv.
Eller at hun selv eller noen andre
fant bryteren og slo på,
så lyset kunne nå dem alle.
Slik at de kunne se hvor de var,
for så å finne veien
til et nytt sted.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

12 svar til dikt i mørketid

  1. Svært god skildring…
    God natt Gamle Ugle 🙂

  2. Mormor sier:

    takk for god beskrivelse.
    Klem i kvelden 🙂

  3. Tanketrollet sier:

    Som å lese om ett sted jeg vet mye om……..

    • gamle ugle sier:

      Ja, jeg tenker at dette er gjenkjennelig. Som du ser skriver jeg i fortid.
      Var vel litt i tvil da jeg la det ut, men dette er også er en del av livet, for mange. Og ganske menneskelig.

      • Tanketrollet sier:

        Ja , det er ett sted mange nok har vært-jeg har vært der i fortvilelsen- men jeg har også vært der fordi jeg vokser inni meg – og fordi det er sånn når min bevissthet blir enda større i seg, det er sånn hos meg nå……..men jeg kjenner det igjen og finner også en forventning til det som det betyr for meg- at jeg kan se enda bedre i et rom som er lyst .

        • gamle ugle sier:

          Takk for svar som gir ettertanke. For egen del har jeg vært flink til å fornekte dette mørke, inntil for en tid siden. Å legge ut et dikt om dette kjennes modig. Og nødvendig. Vedkjenne seg mørke, at det finnes der, blir det for meg.
          Og som du sier, det følger lys i etterkant, men for meg ikke uten aksept av mørke.

          • Tanketrollet sier:

            Da er du modig . Og JA, mørke anerkjennes- det er da det blir lys. Egentlig så er det ett slags venterom…..for meg. Godnatt fine ugle ;

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s