UTSLITTE ORD
Noen ord er utslitte.
De har virret omkring
i ordverdenen.
Har vært brukt til
så mangt, de ordene.
Nå trenger de hvile.
Jeg lar dem
roe ned her hos meg.
Slukker lyset,
sørger for stillhet.
Legger til rette for en lang hvil,
for de utslitte ordene.
Så trekker jeg meg tilbake
til meg selv.
Venter på uthvilte ord.
Kanskje kommer det noen som er
nesten helt nye?
©gamle ugle
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -
gamle ugle
De mister innhold og mening, ordene, når de blir gjentatt på automatikk og på autopilot. Noen vaser i den samme gamle historien, som er blitt en utenattlært lekse.
Hvordan få hull på den historien, løse opp i hva som ligger bak, det lurer jeg på av og til. Historien har blitt til en dekkhistorie, så jeg skjønner at det gjerne ikke er jeg som skal stikke hull, på andre sin.
Høres ut som en bra stratgi ugle, å la de hvile, og vente på nye ord.
Ha en god natt, og en god helg.
Ja, og noen ganger er det godt med stillhet. Det kan klinge sterkt i ordløsheten også.
Og de ordene som det er gått inflasjon i, de blir til slutt lite verdt.
Mens andre helt dagligdagse ord kan bli som nye, når de brukes i nye sammenhenger.
God natt til deg også –
Pinpoint igjen Gamle Ugle 🙂 Men å lete etter , og finne de ordene som FORTELLER og viser dette NOE som ligger innenfor er en kunst og ren fryd .
Interessant at du skriver «lete etter». Jeg vurderte å bruke det ordet i diktet, men valgte «vente» denne gangen. Det er mulig det går an å være leteventende –
Ser ut til at vi har møttes over ett ord som har hengt i luften igjen…… Leteventende går det helt sikkert an å bruke- noen kaller det…….å søke
Dette åpnet for mer klargjøring av tanker, for meg. Veldig fint.
Jeg tror jeg mener en slags åpenhet, eller motagelighet, for det som måtte komme, utenfra eller innenfra. På et vis en slags aktiv passivitet, hvis du skjønner.
Jeg prøver å unngå ord som jeg assosierer med for mye «gjøre», de får meg lett til å tenke meg bort.
Takk kjære du- kjenner det river litt i sjelen min……eller frykten min som ligger mellom «meg» og sjelen min ( kan jeg si det slik ….?) – kom nettopp hjem og i bilen har tankene vandret rundt «mitt»- jeg utfordres veldig i det du kaller aktiv passivitet- å overgi meg – for tiden……..
Dette er jo ikke enkelt, tenker jeg, og sikkert individuelt. Det kan hjelpe å tenke litt høyt av og til –
De finner deg nok, ordene som klinger nytt.
De utslitt fortjener sin hvile. Ikke la oss bry dem.
Klem på kvelden 🙂
Ja, jeg tror de kommer, i sin tid, de nye friske.
Noen ganger blir jeg trøtt av ord uten innhold –
Og den bunken stiger stadig. De uten innhold.
Akta orden 🙂
Så sant, så sant. Best de hviler en stund, kanskje kan de gjenoppstå som noe nytt?
Det som skal komme, kommer når det skal. Ord også.
Ja, det tror jeg også. Og det er greit å skrive om det, når de ordene kommer –