et eneste steg

ET ENESTE STEG
Et eneste steg kan være
vanskelig
å ta

Du vet du skal
over
Men du vet ikke
hvordan

Du venter
på at foten din skal
løfte seg selv opp
fra underlaget
komme i bevegelse
og ta det ene steget
over

For det er bare
et eneste steg
å ta
før du er
på den andre sida av
det som skiller
deg fra
resten av veien din

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen, stillhet og tid. Bokmerk permalenken.

12 svar til et eneste steg

  1. bibbi sier:

    Kom til å tenke på sangen til Anne Grete Prøys: Av og til er en millimeter nok…

  2. adhdrawn sier:

    etterlater meg tenkende…! takk!:)

  3. Mormor sier:

    Hm..
    og dermed kom det en tittel av et slag bums i fjeset: «The first cut is the deepest».
    Grunner.

    • gamle ugle sier:

      Du grunner mormor. Da skjønner jeg at jeg kanskje har vært litt dunkel i dette diktet. Eller kanskje ikke?
      Den tittelen er dyp…

      • Mormor sier:

        Ikke såå dunkel.
        men reaksjonen ble som den ble.
        Og det første skjæret er alltid dypest, selv om det ikke er det .

        • gamle ugle sier:

          Jeg tror jeg forstår hva du mener. Det setter tankene igang og jeg kverulerer med meg selv om hva som kan regnes som først og sist, av hva?
          Reaksjonen som ble som den ble, er jeg glad for, siden den fikk meg til å tenke videre.

  4. Bente sier:

    Ett skritt av gangen!
    🙂

    • gamle ugle sier:

      Det er jeg enig i.
      Noen enkeltskritt oppleves for meg som mer overskridende eller skjellsettende. Det som er beskrevet i diktet handler om et slikt skritt eller steg.

  5. Fint bilde!
    Min første reaksjon var å stå ved en avgrunn og vente på at den skal lukke seg så jeg kan skritte over. Og det er nok der jeg er nå.

    • gamle ugle sier:

      Du matcher meg bra i assosiasjonen din. Det er et bilde av en revne ja, som endrer karakter over tid, fra å bli gradvis større, å være bevelig som under eller etter et jordskjelv, og til å bli mindre og tørrere.
      Jeg er ikke sikker på om den skal lukkes seg, for meg, men den er blitt så liten etter hvert, at det er mulig å nå over med et skritt. Gjelder bare at føttene vil og kan bevege seg, ikke være limt fast til bakken, der de står.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s