kom nærmere

KOM NÆRMERE
Kom nærmere,
sa følelseskroppen
den ventet på henne.
Hun sto litt på avstand,
vurderte hvor farlig det var.
Følelseskroppens nærsone var høyrisiko.
Men hun tok et steg nærmere.

Kom nærmere,
sa følelseskroppen igjen,
dens stemme var inntrengende.
Og hun dristet seg nærmere,
et bittelite steg til.

Kom, kom, sa følelseskroppen.
Så skal jeg fortelle deg noe
som vil få deg til å gråte og le,
gyse og skjelve av skrekk og fryd.
Du aner ikke,
sa følelseskroppen.

Hun stivnet litt, i tankene sine,
og nølte, nølte veldig.
Det hørtes farlig ut,
nesten til å dø av.
Tør jeg det da, spurte hun.

Jeg skal sakte fortelle, sa følelseskroppen.
Litt etter litt etter litt
gir jeg deg opplevelsene,
sterke som de er.
Litt etter litt
tar de bolig i deg
og blir en del av deg.

Underveis vil fortellingene få deg til å
sprake i alle retninger.
Som om å kjøre et skummelt spøkelsestog,
eller hengi seg til det aller største pariserhjulet.
Men det vil være gjenkjennelse,
og trygghet og spenning,
alt sammen på en gang.

En gang blir det sånn,
sa følelseskroppen.
Hvis du bare tør komme
nærme nok til å
høre hva jeg forteller.

Sa følelseskroppen til henne.
Og sånn ble det.

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, kroppen. Bokmerk permalenken.

10 svar til kom nærmere

  1. tantebe sier:

    Hm. Tusen takk for at du skriver så åpent om dette som jeg ikke har følt. Men som jeg treffer. Du lærer meg. Gir meg gløtt av innsikt.
    Takk for at du gjøre det.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons. Jeg tror på å skrive om dette, som jeg tror en del mennesker opplever, av ulike årsaker. Også dette kan med fordel alminneliggjøres, tenker jeg.

  2. adhdrawn sier:

    ❤ treffer mer en tusen sprakende spøkelsestog 😦

  3. Fantastisk! Klokt! Krever mot å slippe til følelseskroppen!

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror jeg forstår det du skriver om mot, men opplever det egentlig mer som noe uunngåelig, noe som tvinger seg frem. Som om livet og dets omstendigheter krever dette, og kroppen ikke gir seg.
      Jeg skulle vel ønske at det fantes flere hjelpere som hadde kompetanse til å bistå mennesker med å lytte til følelseskroppen og at systemene tillot det. Opplever det som en mangelvare.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s