kroppens stopp

KROPPENS STOPP
kroppen sier
stopp stopp
sier kroppen
igjen og igjen

høyere og høyere
roper kroppen
stopp stopp
stiger til
uante høyder
kroppens stopprop
til slutt er de
altomklingende

og kroppens stopp er
det eneste hun sanser

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

6 svar til kroppens stopp

    • gamle ugle sier:

      ja det kan du si
      og det får meg til å tenke videre….

      • Maria sier:

        Av og til er det nesten helt umulig å høre på kroppens stopp. Tankene som ruller inn over meg da: kanskje sier den egentlig ikke stopp? Kanskje er det bare jeg som må presse litt til? Kanskje er det bare slik i begynnelsen? Kanskje kommer engasjementet etterhvert? Det er bare jeg som må skjerpe meg. Ingenting av dette roer ned kroppen (selvfølgelig, egentlig). Den er kvalm, energiløs, musklene ynker seg og jeg med den. Jeg sitter med telefonen, men tør ikke ringe helt enda og si at kroppen stopper.

        • gamle ugle sier:

          Det kan være uutholdelig ja. Kroppens språk er ikke alltid like lett å forstå, den snakker i koder kroppen, og den forholder seg annerledes til tid enn rasjonaliteten gjør, tror jeg, mange ganger. Den mikser fortid og nåtid, og sted og kontekst.

          Min erfaring og stadige læring, det er kroppen som underviser meg, er at kroppen vil at jeg skal lytte til dens stopp og gå i dialog. Kroppen vil noe, mange ganger kanskje først og fremst aksept.
          Får den det, som ekte vare, kan den gå videre, kroppen. Blir den forsøkt overhørt for mye og for lenge, da tar den i bruk sterkere midler.
          For den gir seg ikke, i lengden tyter beskjedene ut, fra kroppen, som er meg selv, til tankene, som også er meg selv.

          Sånn er det for meg –

  1. Jeg rekker opp hånda! Akkurat slik har det vært for meg. Det er så uendelig kjipt å høre på den lille stemmen, så den blir lett ignorert i støyen fra livet. Det er bare det at viljen ikke kan overstyre kroppens evne til å skape ny energi i veldig lang tid. For noen er det bråstopp når kvoten er fylt opp, for andre er den en langsom utladning. Lykkelig får man være for alt som var mulig å få til underveis.

    • gamle ugle sier:

      Og jeg støtter deg i det du skriver. «Alt som var mulig å få til underveis», nydelig sagt, det tok jeg rett inn.
      Viljen har sin begrensning ja. Og «kroppens evne til å skape ny energi», flott sagt.
      Og jeg tenker at det er mange ulike årsaker til kroppsstopp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s