tårer

TÅRER
Kan
tårer
bryte
grenser?

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

22 svar til tårer

  1. bibbi sier:

    Ja.
    Ha en god fredag Gamle Ugle.

  2. Mormor sier:

    Måtte en tur innom for å spørre:
    Går det bra? Jeg føler meg litt urolig grunnet en ugle som strever.

  3. Diktet setter en støkk i meg og jeg vet ikke hvorfor. «Kan tårer bryte grenser?» Kanskje en grense man har satt for seg selv, en bestemmelse om å ikke vise sårbarhet og «svakhet». Kanskje tårene viser forakt for den kognitive justeringen av det intuitive og nære? Vi er ikke bare bevissthet og hjernestyrte, vi er vel så mye følelser, men det er kanskje vanskeligere å akseptere – i dette samfunnet med store krav til selvkontroll og effektivitet.

    • gamle ugle sier:

      Nei, vi er ikke bare bevissthet. Vi er også kropp. Tror noen ganger vi undervurderer kroppens intuitive mønstre, som kropp.
      Grensen kan sikkert være kognitivt satt, men ikke nødvendigvis. Den kan være dypt kroppslig.
      Kanskje kan dette handle om stressmønstre? Jeg tenker da på freeze, mao ikke fight eller flight som er de som oftest nevnes.

  4. AveM sier:

    Hei Gamle ugle og dere andre

    Dette diktet er ikke nødvendigvis en kommentar til ditt siste dikt, men jeg vil gjerne dele det likevel.

    På en måte er det en kommentar til mye av det du skriver, tror jeg.

    LENGSEL ETTER JEG

    Jeg har lengtet
    i førti år
    og i førti år
    har jeg verket

    Jeg har ventet
    i førti år
    og i førti år
    har jeg lengtet

    Men jeg visste
    ikke
    at jeg fantes
    eller hva
    jeg lengtet
    etter

    Nå talte
    jeg til meg
    og fortalte
    at jeg fins

    jeg sa
    jeg
    håper
    å bli lett
    etter
    håper
    å bli funnet

    jeg visste
    at jeg letet
    men ikke
    etter hvem

    jeg håper
    noen leter
    jeg håper
    det går bra

    • gamle ugle sier:

      Takk for et sterkt dikt som treffer rett i min verden. Det er dette det handler om, for flere enn meg og deg, tror jeg. Og jeg tror det er viktig å skrive og snakke om det, så de som måtte trenge det kan lese og kanskje ikke kjenne seg helt alene med sin lengsel.
      Takk igjen.

  5. AveM sier:

    Tusen takk for gode ord, Gamle ugle:-)

    Ja, jeg tror at det handler om dette for andre enn meg……………..

    Så hva gjør man?

    Her er ett stort hull i psykologi/medisin/selvutvikling/ etc etc

    Den som kunne fylle dette hullet………..

    Jeg håper på en revolusjon………….!!!!!

    Kanskje en av oss lesere eller du Gamle ugle er kallet???

    *håp*

    • gamle ugle sier:

      Ja, om det bare kunne bli endringer. Det som vi skriver om her, det er gammel viten, den er ikke ny. Men som jeg ser det, det er en sterk sammenheng mellom trender i samfunnet og ideologier, økonomi, og hvordan vi tar vare på vår menneskelighet. Det trengs en bred verdidebatt tenker jeg.
      Endringer kommer nok, men hvordan og når, det er ingen gitt å vite. Enn så lenge kan vi kanskje være mikroaktivister og støtte hverandre, og ytre oss i de små eller store sammenhengene vi dumper opp i, hvis vi klarer det.

  6. AveM sier:

    But then again…..

    det er
    visstnok
    ikke
    mennesket
    gitt
    å abstrahere
    seg selv………………..

    sukk:-(

  7. AveM sier:

    Jeg tror og håper at det er rom for refleksjon omkring disse tingene (vår sjel og vår mentale helse) i vår levetid………!!

    Jeg personlig svinger mellom å velge psykomotorisk fysioterapi eller Rosen-behandling som mitt neste forsøk på å helbrede/hjelpe min skadede sjal…..

    Rart: vi mennesker skryter og fremhever vår intelligens som et skille mot dyrene………….men finnes det dyr som kan ha så vondt i sjelen som oss???????????

    Er vi så overlegne som vi liker å tro?………………………….

    • gamle ugle sier:

      Til det siste er jeg fristet til å svare nei. Vi er nok fanget i oss selv og kulturen vår. Litt ydmykhet er kanskje ikke så dumt…

      Jeg har ikke prøvd psykomotorisk fysioterapi, men vet ganske mye om det. Noen synes det hjelper, jeg tror det handler litt om den enkelte terapeut også, og kjemien.
      Rosenterapi har jeg prøvd, og det var en slags delhjelp i en periode. I grunnen har jeg dirigert mine hjelpere litt ut og inn etter det jeg har trengt der og da.

      Jeg har valgt mine hjelpere med omhu etter å ha opplevd hjelp som gjør alt verre.

      • AveM sier:

        All sympati til deg for dine opplevelser<3

        Jeg akter å prøve og prøve

        lese og lese

        øve og øve

        Legger meg ikke ned før jeg har prøvd alt….

        hvilke hjelpere har du valgt med omhu?

        Hvis det ikke er for personlig å spørre om?

        • gamle ugle sier:

          Hm, jeg har valgt hjelpere som har respektert meg, og kroppen min. Det har vært helt nødvendig. Siden jeg er utdannet og har jobbet som hjelper selv kjenner jeg en del «hjelpermennesker». En av dem har stilt opp for meg, uvurdelig har det vært.

          Hvis du tenker på hvilke typer hjelpere så nevnte jeg rosenterapeut, i tillegg i en periode akupunktør. Maurimassasje har vært bra for meg. Og jeg har hatt stor nytte av musikk, og å male, og å skrive; både dikt og mer prosessskriving. I det hele tatt uttrykke meg.
          Jeg har også selv funnet ut måter å reise i kroppen på, en slags avspenning kanskje, etter mitt eget hode.
          Alt dette har tatt tid.

          Jeg tenker at bare du kan vite hva som passer for deg. Så du må nesten forhøre deg og også finne ut noe om den enkelte terapeuten.

  8. AveM sier:

    Noen sier: kan jeg hjelpe ett menneske, så er det verdt det!

    Jeg vet at jeg har vært viktig for ett menneske (kollega som er dypt deprimert), hun sier at hun hadde ikke levd i dag hvis ikke det var for våre samtaler, så da er kanskje mitt oppdrag fullført?

    Vi snakker om ting som hun sier hun trodde ikke noen kunne si; sånt som: føle seg mislykket, føle seg dum, tro at andre har det mye bedre inni seg, etc………………

    Mitt håp for for verden og for mitt liv: at vi kan snakke åpent om sånne ting…………

    Det er mange som tror er de er alene i verden om tanker om å være mislykket og taper, som jeg selv trodde i min ungdom.

    Nå vet jeg at tankene er allmenngyldige for de fleste, spesielt de som det er noe ved…..

    (unnskyld til de som aldri hadde/har tanker som dette……..dere er heldige!:-))

    • gamle ugle sier:

      Jeg tror det enkelte menneske er viktig ja, heldig den kollegaen din som hadde deg.
      Tror det å snakke åpent om dette kan hjelpe mennesker.

      Jeg tror også at de fleste mennesker en eller annen gang i livet, på ulike måter, møter sin egen sårbarhet, enten den nå er sånn eller sånn. Når vi blir eldre opplever vi tap og sorg, om vi ikke var av de som opplevde det i yngre dager.

      At noen har tyngre bører å bære, allerede som barn, det gjør vondt å tenke på –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s