MARATON I STRESS
Kroppen hennes tilbakelegger
maraton i stress.
Skal du aldri hvile,
sier hun til kroppen sin.
Inni den er det noe som
alltid er på alerten.
Du er ustoppelig kropp, sukker hun.
Og hun spør:
Hva kan jeg gjøre for deg?
Hva vil du, kropp?
Ikke gjør noe, får hun til svar.
Bare la meg stresse meg ferdig,
ber kroppen.
Jeg prøver, svarer hun.
Men hva er vitsen med dette, kropp?
Jeg må stresse meg ferdig,
lyder det innenfra.
Det går bedre hvis du tåler det.
Vegrer du deg,
tar det lengre tid.
Jeg må ut med det,
sier kroppen til henne.
Men noen ganger blir du, kroppen min,
som kraftløs også.
Hvorfor det, spør hun.
Ja, da trenger jeg litt hvile.
Jeg er sliten og bedøver meg selv litt,
før jeg fortsetter stresstømmingen,
forklarer kroppen.
Gammelt stress godt blandet med nytt,
vet du, blir full pakke det.
Det er maraton i stress dette,
sier kroppen hennes, til henne.
©gamle ugle
Gjenkjennelig, sier hun som våknet med skuldrene trukket opp.
Ønsker deg en god torsdag Gamle Ugle.
Takk skal du ha. Skal nyte resten av torsdagen så ustresset som mulig, alene, i fred og ro.
Kroppen har behov for å stresse seg ferdig …
Mange takk for denne innsikten, til din kropp fra min
Dette er min innsikt ja, etter å ha samlet opp, undertrykt stress i lange tider. Nytter ikke å late som om, forstår jeg og kroppen, langsomt forstår vi….
Jeg må bare si,
så gjenkjenne-lig!
Takk for respons. Stress tror jeg ikke det er underskudd på nei.
Never stressless.
Ikke engang når du lytter til Cohen? Bare et lite spørsmål……