kunsten å være redd

KUNSTEN Å VÆRE REDD
Å være redd
er noe av det vanskeligste

Det er en kunst
hun ikke mestrer
Men som hun
prøver tilegne seg

Men det virker for vanskelig
Å bli redd
er noe hun ønsker
ikke skal skje med seg
Når hun merker
redselen komme
prøver hun å skyve den bort
eller rømme selv

Noen ganger går det ikke
Da blir hun redd
og det er fælt

Kroppen vil
hun skal lære seg kunsten
å være redd

Men det er vanskelig
kropp
Hun klarer det ikke
så lenge av gangen
Og ikke så mye
Bare litt redd
orker hun være
Litt redd en liten stund
holder hun ut

Men du kropp
bærer på mye redsel
og vil hun skal tåle den
dele den
med deg kropp
holde ut
sammen med deg kropp
Helst si ubetinget ja
til redselen
Beherske kunsten
å være redd
til fulle
Det vil du kropp

Men hun strever og strever
Hun prøver fordi
hun er på din side kropp
Vil være solidarisk med deg kropp
Men det er nesten
for mye for henne
å være så redd

Kunsten å være redd
er en krevende kunst
Kanskje bare forbeholdt
de få
Ikke henne tror hun

For hun er ikke god på redsel
Hun er derimot god på
å holde redselen på avstand
Og å holde den inne er hun
supergod på

Kunsten å være redd
riktig å folde ut redselen derimot
den er hun dårlig på
Skikkelig miserabel på
å anerkjenne redselen
og å la den flomme
Å bade i redsel er helvetes forgård
for henne
Om ikke helvete selv

Kunsten å være redd
er en kunst hinsides
det menneskelige
vil hun si
her hun sitter
og funderer omkring
kunsten å være redd

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, identitet, kroppen. Bokmerk permalenken.

14 svar til kunsten å være redd

  1. Mormor sier:

    Hva skal man skrive?
    Tiltredes, gjenkjennes og vanvittig vondt.

  2. bibbi sier:

    Jeg gjenkjenner så altfor godt Gamle Ugle, og jeg dras tilbake, da hjelpere prøvde å overbevise, at å gå rett inn i smerten ville ta den vekk. Det er ikke min erfaring, og jeg tenker, man skal være forsiktig som hjelper, når man sier dette, for det de ikke vet er, hva smerten faktisk inneholder og oppleves.
    Ønsker deg en god lørdag Gamle Ugle.

    • gamle ugle sier:

      Jeg valgte å legge ut dette fordi jeg tror det må snakkes om, ikke forties. Jeg tror det er mange som deler din erfaring.
      Skal man gå inn i denne typen smerte må det være når og på den måten en selv kjenner blir rett. Og for noen i veldig små porsjoner, ev. med hjelpere en stoler på.

  3. bibbi sier:

    Var en snartur innom bloggen til Mormor, og forstår det er din dag i dag.
    Gratulerer, håper dagen blir hyggelig:-)

  4. mirapisani sier:

    Total overgivelse. Den dagen man klarer det, har man spart seg for mange fremtidige traumer.
    I det øyeblikket total overgivelse skjer, slipper man mye bagasje og får en innsikt bak stengte dører man aldri har hatt før.
    Ja, det er vondt. Bevares. Men den terskelen er verd å ta skrittet over.
    Ha en fin lørdag gamle ugle. 😉

    • gamle ugle sier:

      Tror det er som du sier, med overgivelse. Men tror samtidig at veien frem til den terskelen kan være litt forskjellig for folk. Historiene er så ulike, og noen ganger må bare bruke tid på å forstå at det faktisk finnes en terskel, merkelig nok. Og langsomt jobbe seg frem mot den. Og la kroppen få respekt og den tiden den trenger også.
      Fin lørdag til deg også.

      • Det oppstår en mengde spørsmål omkring ordet «overgivelse» hos meg. Hvordan? Overfor hvem/hva? Andrestyrt eller selvstyrt? Innenfor hvilke forståelsesrammer? Og siden det er snakk om å «klare det» … er det et element av prestasjon/press her?

        Mitt alternativ er «tillatelser». Den veien jeg har gått, fram til Historien til Ting, har ført meg gjennom dialog med alle de delene av meg som mente at det var livsviktig å ikke slippe fram denne historien. Og gjennom tillatelser fra meg … og fra dem.

        • gamle ugle sier:

          Ok. Jeg tror i grunnen to ting om dette:
          1. Det handler til dels om ordbruk. Jeg oversatte ordet overgivelse til det å hengi seg til redselen, følelsen. Det kan kanskje kalles tillatelse også? Jeg vet ikke helt….
          Og fra min synsvinkel er det snakk om selvstyrt, i eget tempo, på egen måte osv.

          2. Jeg tror dette til dels ikke bare handler om ordbruk. Så det er sagt. Jeg bruker ikke ordet tillatelse heller, jeg venter jeg, til kroppen er klar, til å tåle seg selv. Kroppen må gi seg selv tillatelse, sånn er det for meg. Ingen press eller prestasjon fra min side nei.
          Altså selvstyrt av kroppen, når den er klar.
          Og jeg vet hvorfor det er sånn for meg. Det kan være annerledes for andre, tenker jeg.

          • gamle ugle sier:

            Føyer til en takk til deg Ingrid Johanne, for dine spørsmål og undringer, som sendte meg en tur tilbake til diktet mitt. Og åpnet opp en ny forståelse for hvordan dette er for meg. Takk.

            • Selv takk, for godt samarbeid. Jeg har din respons i bakhodet til modning … det er noe der jeg ikke helt får tak i ennå, men det kommer nok.

              • gamle ugle sier:

                Ja, som jeg skrev, du vekket meg, med din kommentar, og jeg tror det er med å å hjelpe meg videre, i dette. Jobber med saken, som må ta sin tid. Som vanlig.
                Så takk tilbake for godt og kreativt samarbeid.

  5. Tilbaketråkk: kunsten å være redd | Ta hendene til din kjære – se på dem og hold dem hardt Disse hendene skal du følge, leie og lede. Du skal få føle på varmen fra dem og kjenne en inderlig glede. De skal stryke deg og de skal holde rundt deg – de er ikke s

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s