stemmen

STEMMEN
Selvforakten, den inntrengende stemmen,
hvisker stadig i øret hennes.
Sier: Nå må du ta deg sammen.
Du har lyttet til kroppen din,
tenkt på deg selv lenge nok nå.
Det er på tide å ta seg sammen.
Dette går ikke, du kan da
ikke holde på sånn.
Hvor skal dette ende?

Det gjør vondt i øret,
den stemmen er så slitsom.
Og vanskelig å gjøre seg døv for,
for den har vært der så lenge.
Den har en egen evne til å ramme henne
i de ømmeste punkter, den stemmen.
Tilbyr beskyttelse også,
mot redsel og vonde følelser.
Sier den skal skjerme henne,
mot alt ubehag.
Ta deg sammen, sier den, selvforakten,
så slipper du å kjenne alt dette.
Så blir alt som før igjen,
hvisker den innsmigrende.

Men hun vet den ikke er til å stole på,
selvforakten, den gamle stemmen.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s