trøtthet

TRØTTHET
Kroppen min snakker
om trøtthet.
Det er stillferdig tale,
som siger sakte inn, hos meg.

Jeg svarer kroppen med
det jeg har til rådighet:
et glass kaldt vann
varm god kaffe
passende mengder blodsukkerspeed
dertil egnet musikk
frisk luft
litt omkringvandring
skifte i aktivitet

Men kroppen min fortsetter å snakke
om trøtthet, jeg forstyrres av dens tyngde.
Og jeg forstår at
hvile er det som gjelder nå, for kroppen.
Så det er bare å vente
til det byr seg en mulighet,
for hvile.

For kroppen min snakker stadig
om trøtthet.
Men det er bare jeg som hører
hva kroppen min sier.
Restarbeidssjefene hører intet.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i kroppen, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

4 svar til trøtthet

  1. mormor sier:

    For hvile er latskap,
    blir man fortalt.
    Orker man intet –
    ja, da er man lat.

    Men kroppen må lyttes til,
    pleies for å vare.
    Glemmer man det –
    oppstår det fare.

  2. bibbi sier:

    Av og til, egentlig hele tiden, er det ikke igjen noen rester,
    ingenting å dele,
    selv for en omverden som nyss banket heftig på….
    og gjorde meg matt…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s