kostet under teppet

KOSTET UNDER TEPPET
kostet under teppet
i år etter år
mer og mer forsvant under teppet
i tiår etter tiår
husj under teppet med
de underligste ting

merket at det ble
ujevnheter i teppet
men tenkte: det ordner seg nok
la det være
teppet er fint det
på oversiden
ser slett ikke slitt ut
et kvalitetsteppe er det

haugen under teppet vokste
det var lett å snuble
fikk god trening i å ta seg inn igjen
som hovmesteren på tv lillejuleaften

haugen vokste
umerkelig og etter hvert merkbar
den vokste kjempehøy
måtte huske å gå
rundt den haugen
ellers kunne det gå riktig galt
best å ikke ha det for travelt

for farten ble farlig den
glemte hele teppet
snublet lett
bare stupte fremover
og vips langflat

plutselig var noe synlig
det tøt ut på gulvet
fra under teppet
som ble for lite
rommet ikke haugen av
alt som gjennom tiårene
hadde samlet seg

underkostingen hadde vært for utbredt
og det var ikke plass i livet
til mer underteppet-rask og rot

koste mer under teppet foreslår noen
nei nei tvert om handler det nå om
frem i lyset
rydde og kaste på dynga
vaske rense ja desinfisere

nytt eller gammelt
teppe eller ikke teppe
er spørsmålet

men ikke mer koste under teppet
nei nei

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

11 svar til kostet under teppet

  1. Ingrid sier:

    Svært gjenkjennelig. ❤

  2. bibbi sier:

    De underligste ting ble kostet under teppet. Gjenkjennelig, og til slutt kastet jeg det gamle teppet ut, og i etterkant ble jeg ekstra nøye med renholdet.

  3. gamle ugle sier:

    Ingrid og Bibbi: Jeg merket ikke dette teppet, før i livet, jeg var så vant til det at jeg beveget meg rundt og over det, på automatikk. Kroppen hadde innstilt seg på et liv med dette teppet som fast inventar.
    Ved først å gå helt tilbake til teppets opprinnelse; undersøke hvem skaffet det til veie og hvorfor det ble min standard, har jeg langsomt kunnet rydde. Jeg havnet også i kjelleren ja, og der var jeg helt alene.

    Og det er sjokkerende hvor mye som har vært kostet under teppet.

  4. me sier:

    Jeg bodde engang på norskehuset i Paris. Der var det ei renholderske som kostet gulvene hver dag og kostet det inn i en sprekk i gulvbelegget. bare kom på det bildet når jeg leste diktet ditt. Hompen i gulvet ble større og større, og til slutt begynte gulvbelegget (teppet) å sprekke…det var ikke plass til mer boss der…

    Alle går nok rundt med noen homper her og der av forskjellige størrelser, men jeg lurer på en ting…
    om man bestemmer seg for å ta det frem i lyset, rydde opp, hvor gjør dere av det?

    Jeg opplever at jeg går igjennom det på nytt og på nytt, rydder opp, sorterer og sorterer. Men i virkligheten bare flytter jeg rundt på det. Jeg mangler liksom et sted å legge det fra meg.

    Ja, ja, jeg har funnet ut at om jeg fyller opp med fine ting så kanskje det fine tar større plass etterhvert og søplet mindre…jeg vet ikke? Det er en evig runddans. Akkurat nå er det fine farger, lukter og smaker i en middelhavsby som fyller meg og all støy forsvinner. Jeg bare er ER, og det er så deilig…:-)

    Klem til deg for dine fine velvalgte ord. ❤

    • gamle ugle sier:

      Hei du der nede ved Middelhavet! Høres deilig ut.

      Du stiller et viktig spørsmål: hvor gjøre av bosset? Og jeg skal ikke engang late som om jeg vet svaret, men tenke litt høyt rundt dette her.

      Jeg tror det er like mange svar på det som det finnes mennesker. Ikke sånn å forstå at det ikke finnes noe felles. Men jeg tror litt av vitsen her er hvordan en selv har det med seg selv.

      For å bruke metaforene litt, jeg tror disse teppene er litt ulike, i omfang og konsistens. Noen av oss har nærmest levd med vegg-til-vegg-tepper, og aner ikke at det finnes noe under det, og at det går an å leve uten et teppe å koste under.
      Jeg tror også for egen del at det gjelder å tåle å leve i rotet mens rengjøringen foregår. Ja bare holde ut synet av det kan være en prøvelse.
      Og noen ganger tar dette tid, for bosset kan være gammelt, nærmest ha slått rot (begynt å danne sopp). Og det er kanskje forskjellig hvor helrenovert vi vil ha det.

      Bare noen umiddelbare tanker fra meg.

      • me sier:

        Noen gode tanker, gamle ugle, og jeg følger tankesettet ditt. Jeg tror at for min del har det vært viktig å tåle å leve i rotet, mens rengjøringen foregår. Det har nesten blitt en nødvendighet for meg. Jeg har måttet allminneliggjøret rotet kan du si…la rot bli like vakkert (om man kan kalle det det?) som en skinnende blank polert overflate…

        • gamle ugle sier:

          Noe av rotet tror jeg forsvinner til slutt, når det har blitt utsatt for lys, blitt synlig. For meg handler dette om hardt «kroppsarbeid», og kroppen bruker sin tid, den er jo natur. Og det er gammelt dette rotet, og dyptgående.

          Avvisning av rotet forlenger prosessen, tror jeg, samtidig som avvisningen også kan være en del av rotet.

          Ja, ja. Skinnende blank er ikke spesielt estetisk interessant ofte…

  5. mormor sier:

    gjenkjent, kort og godt.

Legg igjen en kommentar til Ingrid Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s