KLOSSET ELEFANT
som en klosset elefant
trampet du inn i hennes liv
en klossete elefanthjelper
ha ha – hun må le
så klossete du var
en latter med gråt i
for du klossete elefant
tråkket over hennes grenser
elefanthjelper som du var
med store føtter
du var stor
i ord
og i egne øyne
jeg er den beste
sa du
du trampet inn
trampet ned
ødela
krenket
klossete var du
hjelperelefant
bare trampet i vei
med elefantføtter
ba aldri om lov
og så deg slett ikke for
hvordan ser det ut etter deg?
kan du ikke rydde opp?
beklage?
hvor er ydmykheten?
og er elefanthjelperen virkelig
så blind og døv?
hjelperelefanten
latterlig er han
kom og se
så klossete han er!
©gamle ugle
Fikk meg på et rart spor.
Tennessee Wiiliams …
Må tenke 🙂
Venter spent på fortsettelsen….
Egentlig så var det et neshorn uten horn involvert. Os siden ble det en elefant i glassmagasinet og dermed ble det den gjennomskueligheten man føler ovenfor «hjelpernes marsjering i mitt liv».
Tenker jeg omtrent ikke ga noen mening for andre enn meg 🙂
Jeg tenker Glassmenasjeriet? Eller har du en tittel?
Glassmenasjeriet så klart.
Teflon, teflon, hvi er du er her så titt?
Jeg ser for meg den hyperirriterende svigerdatteren i «Katt på hett blikktak»
jeg ser. Og jeg hører elefanten si noe svært latterlig: «Beklager at du føler det slik.»
Du er nær sannheten ja. Først sinne og benektelse, så beskyldninger om negativitet, så beklagelse.
Men elefanten er i ferd med å bli en pappfigur nå, for meg.
Uten keiserklærne er det ikke mye igjen …
Sant nok, sagt uten noen som helst gjenklang til noe som helst, for å si det litt lett ironisk.
Ligner svært mye på de hjelperelefantene jeg har møtt.
En god dag til deg GU.
Ja, det finnes nok en del slike elefanter. Ikke bare blant de som kaller seg hjelpere, men også i andre maktposisjoner rundt omkring.
Fri og bevar meg, sier jeg.
God fredag til deg.
Jeg tror kanskje jeg har hatt besøk av denne elefanten, ja…
som trampet inn i livet mitt
men det var jeg som var klossete
og forstod ikke at vedkommende
tråkket over mine grenser
denne elefanten var også
stor
i ord
og i egne øyne
var elefanten den beste
den største og den mest fornuftige
elefanten trampet inn
trampet ned
ødela
krenket
klossete var jeg
som ikke forstod
som ikke sa stopp
dette vil jeg ikke
hvordan ser det ut etter elefanten?
kan du ikke rydde opp?
elefant
beklage?
hvor er ydmykheten?
jeg er tråkket i stykker
Takk for sterke og alvorlige ord. Det er ikke alltid lett å merke at noen tråkker over en, der og da. Å føle seg tråkket i stykker er resultat av dyp krenkelse, tenker jeg.
Jeg brukte også tid på å komme meg vekk fra «min» elefantkrenker og få satt ord på hva som skjedde. Har kostet meg mye.
Som jeg skrev et annet sted i kommentarfeltet, elefanten min er etter lang tid blitt mer og mer som en pappfigur.
Jeg takker deg for at du deler din erfaring her og vil melde tilbake at jeg lytter og føler sinne, på dine vegne.