lagspill

LAGSPILL
hun sprang
og sprang
og sprang og sprang
så mye hun orket
på håndballbanen
men hun nådde aldri frem
til ballen

og det var ingen som
sentret til henne
selv om hun sprang
og sprang og sprang
og sprang

så hendene hennes berørte
aldri ballen
selv om hun sprang
og sprang og sprang og sprang

nå har hun sluttet
å springe
det er en lettelse
endelig
å si nei til springing
på livets lagspillbaner

velsignet være vetoretten
nei til
obligatorisk springing!

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i barndom, relasjoner. Bokmerk permalenken.

6 svar til lagspill

  1. mormor sier:

    Jepp. Vetoretten bruker vi.
    God lørdag 🙂

  2. bibbi sier:

    Jeg står på ditt lag!
    Nei, til obligatorisk springing.
    En god lørdag til deg GU:-)

    • gamle ugle sier:

      Takk skal du ha Bibbi. Livet består av mange innstendige oppfordringer til, ja tilnærmet tvungne springerunder. Men nå er det nok.
      God lørdag til deg.

  3. Hilsen og takk fra en som alltid ventet lengst da lag skulle velges.

Legg igjen en kommentar til ingridjohanne Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s