DOBBEL SKAM
Ikke gjør skam på meg,
sa moren,
idet hun sendte skammen videre,
til datteren,
som skammet seg over å være den som
ikke skulle gjøre skam
på moren.
©gamle ugle
om gamle ugles dikt
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
©gamle ugle
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
dikt- og prosaoversikt
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -dikt ordnet tematisk
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -Nyeste kommentarer
- gamle ugle til status
- qvindehast til status
- gamle ugle til status
- Annemor Schønhaug til status
- gamle ugle til smertemusikk
- gamle ugle til smertemusikk
-
Nylige innlegg
- advent i år også
- status
- smertemusikk
- tidsakse
- ord og ord
- godt nyttår til deg
- jul i år også
- neida det er ikke jul
- i desember
- igjen er det desember
- blå
- i dag
- omfattende
- overganger
- det som omgir
- rydding, regn og redsel
- avslutning
- essens
- rødt dikt
- sjefstemmer
- etternytelse
- mulige møter
- leksjon to
- grunnposisjon (leksjon en)
- januarstille
- nyttår igjen
- noen gamle juledikt
- uansett god jul
- nesten, men bare nesten jul
- den tredje
- adventskontraster
- vinter
- desemberingredienser
- det er desember
- du hodepine
- hørt siste uke
- skjerpings
- stinn
- denne høsten
- ubalanse
- stabilitet
- rom
- når det trekker ut
- tiden derpå
- debatt
- ut-av-valgkamp-lengsel
- gjentagelser
- sannhetskakofoni
- slutten av juli
- jeg leser fordi
Arkiv
Kategorier
Jeg har vært der, ja. Og så ble jeg voksen og skammet meg over at jeg skammet meg.
Trippelskam?
Å skamme seg over at man skammet seg over å ikke gjør skam på…
Joda, det legger seg lag på lag med skam her. Og jeg prøver å spore skammens kilde. For jeg tror barndommens skam og doble skam ligger og spøker inntil den er identifisert.
maks skam?
Ja … Også Skam å være sint over skam
Lag på lag på lag….
(denne var ment som ordstokking – samme bokstaver som er flyttet på …)
Oj, hvor blind kan man bli på en søndags formiddag. Takk Bambi for både opplysning og et poeng jeg ikke har sett, i all min skammelighet. Skammaksimering fundere jeg videre, og med skam skal skam forsvinne? Maksimal skam gir – hva?
maske?
maske er et utmerket ord her, skammens masker eller maksimalt maskert skam…
… og da ser jeg for meg den russiske dokka som du har snakket om. Lag på lag med maksimal maskert skam …
Husker du virkelig den metaforen der? Ja, kanskje kan den forstås sånn også, den lille mangedobbelt maskert og skjult av de andre, ytterst en sterk stor positiv (!) en, tilsynelatende med sunn skam, les: innordne seg
..og skammen ble med videre,
videreført av enkelte hjelpere, som sa,
du må se det anderledes..
Når skal det snu,
og hjelperen følge deg,
og ikke omvendt?
Og som jeg skrev til Ingrid lenger oppe, jeg tror selv at skammens kilde er nøkkelen, ikke late-som-greier som bare skaper ny skam, oppå den gamle.
Skammens kilde er nøkkelen, som en del annet.
Jeg mått finne kjernen, for å forstå hvor jeg skulle sette grensene. Hvor jeg skulle starte med å bygge opp meg selv igjen.
Et spørsmål, som var essensielt en periode, hvem var min første mobber?
..og svaret var, min mor.
For meg ga det flere svar.
Ja, kjernen er ofte vond, som det du forteller om. Men min opplevelse er at uten å identifisere den kommer jeg ikke videre, uansett.
Min kjerne er litt annerledes enn din, i grunnen handler den om skam over å være et menneske med egne behov, en slags grunnleggende selvforakt, nærmest selvutslettelse. Og det sitter i kroppen, for det startet før det fantes ord eller tanker.
og som kvinne er jeg utstyrt med skamlepper (!)
ja du sier noe, hvem begrepsbestemte det da? en mann, formoder jeg?
eller en skamfull kvinne?
Holder nok på at det var en mann, en gang, i sin verden… men vet jo ikke. Kunne sjekket hva det heter på latin? Om det ev. er et norsk pietistisk og kroppsfientlig preget begrep?
Det germ. substantivet *skamo- f. som ligger til grunn for disse ordene mangler i gotisk, der bare det avledete verbet skaman sik «skjemmes » forekommer. … En sammenheng mednorr. skammr «kort, stutt » er nærliggende, slik at skam oppr. har betydd «forringelse (av æren) «,
….
Diagnosen hysteri ble for eksempel tilskrevet den kvinnelige livmor (latin: hysterix). Å bære sine kjønnsorganer i hovedsak inne i kroppen ble i det hele tillagt en enorm betydning for kvinnens sjelsliv, påviser vitenskapshistorikeren ved Uppsala Universitet, Karin Johannisson i boka ”Den mörka kontinenten – kvinnan, medicinen och fin-de-siecle” fra 1994.
….
Leste et annet sted at kvinnens kjønnsorganer burde hete Lysthuset, det klinger bedre!
Jeg fant fram latinordboka: Anatomiordet «vulva» stammer fra «volva» : «hylster, belg, skolm»
Volver er kraftfulle!
Volver går jeg for.
Finner dette i medisinsk leksikon: De store/ytre kjønnsleppene (labia majora pudendi), tidligere også kalt skamleppene…
Så ja, latinsk betydning, men jeg leste et sted om noe gammelgresk også.
Føyer til, at skam betyr å tildekke, iflg en av mine kilder.
«Eier du ikke skam i livet?»-skammen … den kom jeg på nå.
Var normen å eie skam i livet?
Livsskam?
Du skal eie skam i livet, dvs du skal skjule deg selv og dine behov, for du er syndig. Du skal leve for andre, og utslette seg selv.
«Elsk din neste og hat deg selv» var essensen i min barnetro.
Ja, og jeg tilføyer: først gud, så de jordiske autoritetene (som foreldre og andre voksne, jo eldre jo viktigere), så alle andre – men ikke deg selv.
Men var det ikke kjærlighetsbudskapet Jesus prediket. «Du skal elske din neste slik du elsker deg selv». Det forutsetter at man elsker seg selv. Og at man evner å elske… Jeg synes dette verset er så vakkert, selv om det er hentet fra bibelen:
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg gir alt brød jeg eier til de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.
Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt…»
Jeg er nok mer humanist enn religiøs, men finner mye næring i dette …
Det står mye vakkert i bibelen, synes jeg, og mye klokt også.
Det jeg henviser til er en type bibelfortolkning som muligens, jeg vet ikke, var mer vanlig før. Mye «i meg selv er jeg intet», «arme syndige menneske» og helvete som realitet, tror jeg. Og mye autoritetstro.
Mange varianter av kristendomsforståelse, små nyanser kunne føre til skifte av menighet. Akk ja. Å oppleve dette som barn kan være ganske sterkt.
Det er skrevet bøker fra denne typen miljøer, jeg har lest Margaret Skjelbreid. Og så er det noen filmer som gikk for en del år siden, tror den ene het Søndagsengler.
Jo, jeg vet – har sett mange mennesker blitt skadet av religiøs fanatisme! Denne sterke forakten. Det verset jeg skrev om kjærlighet sier jo noe helt annet …
Ja, jeg kjenner godt til det verset der. Det som er saken, tror jeg, er at fortolkningene går sine egne veier. Og fanatikere og fundamentalister er det vanskelig å argumentere mot.
Hørte en gang et radioprogram om bibeloversettelser. Veldig interessant hvor forskjellig teksten kunne bli, ut fra ulike nyanser i grunnteksten.
Essensen av giftig pedagogikk!
Ja, det kan det sikkert også kalles, en slags menneskeforakt ville jeg kanskje si.
Svart/giftig pedagogikk er Alice Millers betegnelse på «arvesynden»: avmaktforakt?
Det er en stund siden jeg leste Alice Miller, så dette var litt borte for meg. Så takk skal du ha.
tilgi deg selv
så skal det gå deg godt og du skal leve lenge i landet.
amen til det