kroppens strategier

KROPPENS STRATEGIER
Den roper nei, kroppen hennes.
Samtidig sier den til seg selv: Hold kjeft.
For den vet alt for godt, kroppen,
at høye sinte neirop kan føre til
nye krenkelser.

Den er ambivalent kroppen,
sier vekselvis ja og nei.
Kan ikke bestemme seg,
er både sint og redd.

Men kanskje er den full av selvinnsikt, kroppen?
Den passer på seg selv, på henne.
Er en beskytter, kroppen hennes,
har omsorg for henne.

Av skade blir kroppen klok, tenker hun.
Varsomt lar den det sterke
i henne, komme til syne.

Skummelt sterkt er det sterke.
Derfor har kroppen full kontroll.
Den sier: Ikke for mye nå.
Bare sakte slippes det sterke ut,
ikke for mye, ikke for lite.

Stol på meg, sier kroppen,
så blir det akkurat passe.

Men tør hun det?

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i kroppen. Bokmerk permalenken.

19 svar til kroppens strategier

  1. Takk. Akkurat sånn er det! Kroppen er klok, den.

    • gamle ugle sier:

      Ja, den er nok det, kroppen. Det gjelder å lytte og stole på, ikke alltid så lett.

      • Kanskje det er det aller siste tabuområdet?

        • gamle ugle sier:

          Kanskje. Og den krever tid, noe som ikke helt passer inn i vår hurtige tid.

          • Jeg ønsker meg kostnad-nytte-undersøkelser av kvikkfiksløsninger.

            Hva hjelper det at det er hurtig, når det ikke hjelper?

            • gamle ugle sier:

              Jeg tror jeg har nevnt det før, men det finnes noen amerikanske, tror jeg, undersøkelser som viser kortsiktig «gevinst» av quickfikseriet. Men det kommer nok an på hva de måler, mennesker evne til å tenke bort og fortrenge, på kort sikt, eller mennesker i et lengre tidsperspektiv, tenker jeg. Og dypest sett om verdier – hva er egentlig målet med hjelpen? For hvem?

              • Ja, vi har visst hatt denne samtalen før. Livskvalitet på lang sikt … ser ikke ut til å være relevant. Og henger ikke arbeidsevne og livskvalitet sammen?

              • gamle ugle sier:

                Arbeidsevne og livskvalitet, et stort tema. Og det treffer meg akkurat der jeg er nå. Noen tror at det å jobbe gjør deg frisk, noe jeg tror blir for enkelt. Og det kommer an på jobben og hvordan den er. Og en masse individuelle forhold.
                Jeg tror nok at arbeidslinja er litt farlig ensidig, for å si det sånn.

              • «Jeg tror nok at arbeidslinja er litt farlig ensidig, for å si det sånn.» Tiltredes! Det er jo så lettvint og greit å telle arbeidstimer. Mobbing på jobb, gamle psykiske sår og mennesker med psykopatiske trekk i familien er ikke tellbart. Og da så!

  2. mormor sier:

    Vi skal måles, veies og telles
    for dette har vi til felles.
    Vi er lengde, vekt og en en-het.
    Tanker, idéer, sjelelige sår
    og nedturen du fikk i går,
    kan ikke vinkles og vatres og veies,
    under teppet må akkurat det feies.

    • gamle ugle sier:

      nei nemlig
      ikke alt kan telles
      det har vi også felles
      mange kosteundertepper små
      kan fort bli et trykk-kokerteppe
      som vips i lufta går –

      • mormor sier:

        Da sier kroppen sitt endelige nei.
        Det går ikke lenger om de feier i vei.
        Med stille bulder og uhørlige brak
        blir enda et menneske vrak.

        • gamle ugle sier:

          det blir til
          hauger av vrak
          det her
          så jeg spør: hvem skal da ta de tak
          som trengs?

          • mormor sier:

            Man kan undre
            på hvor det hele bærer hen.
            Og hvilke som klarer seg
            og blir stående igjen.
            Nå må det vel snu.
            Nå må vi forstå
            at kroppen og sjelen i tospann må gå?
            Vi tar oss tilbake-
            det er populært-
            men livet og helsen
            det er meg kjært.
            Har kroppen hvisket om vei jeg må gå.
            så går jeg vel dit jeg må?

            • gamle ugle sier:

              historien viser
              at pendelen svinger
              men prisen er ofte høy
              for de som er utslitte
              etter år på tiår med strev
              og neiord til kroppen
              som ikke ble hørt –

  3. AveM sier:

    Å tilgi
    Å godta
    seg selv
    og verden

    kan være
    legende

    men jeg
    vet
    at
    det ikke

    alltid
    funker
    sånn
    ……………..

    • Dette funker for meg:

      Tilgivelse er ikke et redskap, det er resultatet av en prosess.

      Tilgi seg selv.
      Gi til mennesker som skadet: «De gjorde dette, det eier de.»

      Tilgi mennesker som sier «jeg gjorde dette; det eier jeg»?
      Gi dem rom til å tilgi seg selv.

      Godta verden? Ikke faen!
      Se hva som er feil og jobbe for å endre det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s