litt ustemt

LITT USTEMT
Noen dager er jeg
litt ustemt.
Det er noe som skurrer
i samspillet.
Jeg klinger ikke rent,
i forhold til de andre.
Jeg er ”out of tune”.

Jeg sliter med
mitt ustemte instrument.
Prøver tune meg inn,
men det går ikke.
For jeg er i mitt eget toneunivers,
innstilt på min egen frekvens.
Jeg forstyrrer samklangen,
ødelegger renheten.
Så jeg lar mitt instrument stilne,
og tar pause fra fellesmusikken.

For noen dager er bare sånn,
litt ustemte.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i relasjoner. Bokmerk permalenken.

11 svar til litt ustemt

  1. Madam Ink sier:

    Vakkert beskrevet!
    Takk!

  2. Fint dikt om selvaksept og -toleranse. Takk.

  3. mormor sier:

    Bare ustemt eller et kontrapunkt
    spør jeg.
    Mengden av ustemthet avgjør vel?

    • gamle ugle sier:

      Gode spørsmål mormor. Jeg tenker at dette har med (estetiske) idealer å gjøre. Og her er folk forskjellige. Og stilarter er ulike, og kulturer også.

      Noen vil vel si at bare litt ustemt nesten er det aller verste, det skjærer i ørene. Kontrapunkt forholder seg til det som skal kontrasteres, innen et visst ideal, med sine regler for harmoni og disharmoni.

      Så ja, dette er evige spørsmål, i musikken som i livet forøvrig. Uansett kan det av og til være godt å koble seg selv av fellesskapet, når det skjærer for mye. Andre ganger er det godt og nødvendig å lage litt forstyrrelse og ev. ulyd…
      Skal komme med et dikt om det også, etter hvert.

  4. Bambi sier:

    Og jeg som hører en kakafoni av falske og sure ulyder i fellesskapet! Samstemte er de kanskje – men tonedøve … Godt du har gehør, GU!

    • gamle ugle sier:

      Jeg kan nok høre kakofonien jeg også. Det kommer an på hvilken frekvens jeg er innstilt på tror jeg.
      Noen ganger orker jeg bare ikke, jeg melder meg ut, de får bare styre.
      Andre ganger derimot, er det tid for å synge med sitt nebb, uansett.

      Tonedøve? Ja kanskje, men hører de eller vi det selv? Neppe.

      Takk for tilliten til mitt gehør. Jeg føler meg noen ganger som en irriterende tone, for å si det sånn. Om det er idyllen eller krigsmusikken jeg forstyrrer, ja si det.

  5. mindomin sier:

    Jeg var ikke så veldig gammel da jeg skjønte at jeg ikke var den eneste som har det sånn som du beskriver. Det jeg lurer på nå er om alle har det sånn av og til, eller om det er bare de som har lært å kjenne etter. Slutten din er veldig fin – det at noen dager bare er sånn, og at du tar pause, sier at ikke alle dager er sånn. Så da er det bare å lene seg tilbake, høre på kakafonien og se hva som skjer.

    • gamle ugle sier:

      Takk for din respons. Jeg tror mange har det sånn. Av og til er det godt å koble seg selv ut litt, for så senere å koble seg selv inn, i fellesskapet. Balanse mellom det individuelle og det kollektive er ikke så enkel, bestandig, synes jeg.

Legg igjen en kommentar til mormor Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s