barnekorstog

BARNEKORSTOG
De sendte henne
ubeskyttet ut i verden.
Forlot henne som
annerledes på feil måte, de voksne.
Det var som om hun var
sendt ut i deres hellige strid,
et barnekorstog på vegne av dem.
Hun følte seg fanget,
ute av stand til å komme seg vekk.
Helt overlatt til seg selv.

Kunne ikke annet enn lukke kroppen,
krype så langt inn i seg selv
hun bare klarte.
Gjøre seg selv
så lite merkbar som mulig.
Fryse, nesten til is.

Når hun nå langsomt tiner opp
kommer sinne, protest og fortvilelse
sakte sigende frem.
Og noe uendelig trist,
er det sorg?

©gamle ugle

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i barndom, følelser og tanker, identitet. Bokmerk permalenken.

15 svar til barnekorstog

  1. mormor sier:

    Sorgen slør seg sakte senker
    over tapt egenverd.
    Sorgens slør vil en dag revne
    når hun ser sitt eget verd.
    Tiden kommer,
    sorgen går,
    sjelen får
    sin vår.

  2. Bambi sier:

    sorgen har mange ansikter
    når isen tiner
    handler det om å flyte
    med
    elementene

    • gamle ugle sier:

      jeg flyter
      så lenge
      det er is igjen
      og som vårløsninger flest
      det går i rykk og napp

      • mormor sier:

        Den indre vårløsningen er
        ikke alle forunt,
        noen sliter
        med stivnet pakkis
        som hauger seg opp
        og skrur.
        Og jeget blir trykket mot bunnen.

        • gamle ugle sier:

          det er sant
          noen sliter med pakkis
          som aldri oppløses

          andre vet ikke
          hvor islagte de selv er

          før noe reker forbi og dytter til isen
          og det som skjules tvinges frem
          grimt ved første blikk

          først etter langvarig smelting
          viser naturen seg
          som den er

  3. Takk for at du belyser noe som hittil har vært skyggelagt i meg. Jeg skal skrive om det når tiden er inne – får jeg lov til å begynne med dette diktet ditt?

  4. bibbi sier:

    Annerledes, på feil måte fortsatte,
    sett gjennom terapeutens øyne.
    en forlengelse av det ubeskyttede.
    Det var aldri et tema,
    så hvordan skal jeg greie å beskytte meg selv, hvis ikke terpeuten
    forstår å lytte til hva jeg trenger,
    med istedet holder liv i det ubeskyttede,
    med sin holdning: historien din er ikke slik du forteller den,
    og du må ikke være så negativ.
    Tankt positivt.
    Så gikk hun derfra, like ubeskyttet som hun kom.

    • gamle ugle sier:

      Ja, sånn er det, for flere av oss. For meg var hjelperen tredje runde med opplevelse av å bli forlatt uten beskyttelse, sterke gjentagelser dette. Og hjelperen tok beskyttelsen med makt, og da sa jeg fra, ble sint, men det ble ikke tatt godt imot, uansett hvor sunt det var.
      Og hvem er disse hjelperne som vet at historiene ikke er slik som hjelpsøkerne forteller det? Er de synske?

      • bibbi sier:

        Jeg forstår ditt sinne GU, og ja, man kan lure på om de er synske.
        Arroganse er et ord som faller meg lett her, fagarroganse.

        • gamle ugle sier:

          Arroganse, redsel og indoktrinering fra øverste hold, kanskje. Min hjelper var nok inkompetent på dette området. Men hvorfor er de ikke litt mere ydmyke da? Skulle det være så vanskelig da?

          • bibbi sier:

            Jeg tror noen av de er redde, og gjemmer seg bak arrogante holdninger til pasienter, de opplever som tydelige tenker jeg.

            • gamle ugle sier:

              Kan vel hende ja. Eller de er bundet til skjemaene sine. Men uansett, de gjør noen ganger stor skade med hjelpen de tilbyr. Gjentagelser på gjentagelser.
              Så det var litt utblåsing, ja ja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s