INNI OG UTENPÅ
Inni seg var hun trist.
Utenpå måtte hun være glad.
Inni seg var hun sint.
Utenpå måtte hun være vennlig.
Inni seg var hun redd.
Utenpå måtte hun være helt rolig.
©gamle ugle
om gamle ugles dikt
Her finner du dikt som formidler følelser av alle farger
©gamle ugle
Jeg ber deg respektere diktene som mine. Ønsker du å benytte deg av noen av dem, ta kontakt på mail: diktugla@gmail.com
dikt- og prosaoversikt
Klikk (oppe under bildet) på:
dikt- og prosaoversikt ©gamle ugle
så finner du oversikter over det som er publisert -dikt ordnet tematisk
Jevnlig legger jeg ut tidligere publiserte dikt, ordnet tematisk.
Det er bare å klikke, helt oppunder bildet -Nyeste kommentarer
- gamle ugle til status
- qvindehast til status
- gamle ugle til status
- Annemor Schønhaug til status
- gamle ugle til smertemusikk
- gamle ugle til smertemusikk
-
Nylige innlegg
- advent i år også
- status
- smertemusikk
- tidsakse
- ord og ord
- godt nyttår til deg
- jul i år også
- neida det er ikke jul
- i desember
- igjen er det desember
- blå
- i dag
- omfattende
- overganger
- det som omgir
- rydding, regn og redsel
- avslutning
- essens
- rødt dikt
- sjefstemmer
- etternytelse
- mulige møter
- leksjon to
- grunnposisjon (leksjon en)
- januarstille
- nyttår igjen
- noen gamle juledikt
- uansett god jul
- nesten, men bare nesten jul
- den tredje
- adventskontraster
- vinter
- desemberingredienser
- det er desember
- du hodepine
- hørt siste uke
- skjerpings
- stinn
- denne høsten
- ubalanse
- stabilitet
- rom
- når det trekker ut
- tiden derpå
- debatt
- ut-av-valgkamp-lengsel
- gjentagelser
- sannhetskakofoni
- slutten av juli
- jeg leser fordi
Arkiv
Kategorier
Takk for klar beskrivelse. Der har jeg også vært. Mer senere.
Jeg er vel ikke helt der lenger selv, som i oppveksten, men opplever at disse kravene eksisterer ennå. Og jeg liker det dårlig….
Derfor et aktuelt tema, stadig vekk.
Det du skrev fikk meg til å finne fram noe jeg skrev i 1988:
http://ingridvaa.blogspot.com/2012/04/om-flytte-ut-av-fasaden-og-legge-fra.html
Får jeg lov til å sitere hele diktet ditt i begynnelsen?
Det får du lov til. Og jeg skal klikke meg inn og lese hva du skrev…
For om hun hadde vrengt
hadde andres bilder gått i knas.
Så krever verden.
verden krever til tider
nærmest selvutslettelse
men det de kaller vrangsiden
blir jo ikke borte
den er jo der og kan
fort bli en skinnende rettside
En del av vår (u)kultur?
Ja, jeg opplever det også som (u)kultur. Trodde vi var kvitt det, for det var mye av dette da jeg vokste opp. Men nå er det der igjen, med fornyet styrke.
Hørte på radioen i går om lykkeforskning. Om hvor viktig det var å smile, for da skjedde det noe i kroppen. Altså utenfra skru seg selv i ønsket retning (for hvem, spør jeg?)
Og om at positive (!) og negative (!) følelser er to ulike systemer i kroppen vår. Hvor kommer dette fra? Hvem har sortert menneskelige reaksjoner i absolutter, og i plusser og minuser? Hvem definerer?
Dette er til å koke over av, kjenner jeg.
Kjenner det koker her også GU.
Å finne denne positiviteten innenfra, smile, være glad, det kommer liksom ikke seglende på ei fjøl av seg sjøl.
Smiler jeg, så er det mer av, at noe utenfor meg påvirker. Å være glad, det kan jeg også være, men jeg finner meg ikke i, at hvordan jeg skal få til dette, og hva jeg skal være glad for, skal defineres av andre.
Glede, positivitet, vi har vel alle våre egne individuelle definisjoner av det ?
En tanke til, kan det være en form for egoisme inn i all denne, til tider nasjonale søken, etter det perfekte liv/menneske, der alt skal være bare godt, og gir det grobunn for, alt som er anderledes enn det, slås ned på, og nærmest «straffes»?
Nei, det er akkurat det. Å bli beordret til å være såkalt positiv, det blir jeg bare sint av.
Jeg kan ikke forstå dette som annet enn utenverdens behov for tilsynelatende lykkelige mennesker. For ellers ville vel smerten og uretten bli for tydelig, og hva gjør vi med den?
Vi som er oppdratt til å tekkes andre, og å vise en vellykket fasade, vi tåler ikke dette. Jeg skriver vi, for jeg vet jeg er ikke alene om dette.
Kunne føyd til et vers også:
inni – et offer
utenpå – et ikkeoffer
Føyer til, som svar på din neste kommentar – jeg tror som deg, det handler om en slags lykkejakt. Kombinere dette med samfunnsutviklingen forøvrig, ja så blir det brysomt med mennesker som lytter for mye innover.
Apropos det – jeg har lest om at grubling er så veldig uheldig. Da lurer jeg på hva som menes med grubling. Selv har jeg alltid vært et tenkende menneske, og jeg nekter å se på det som noe uønsket, tvert imot en ressurs.
Og – kan vi ikke få være den vi er da, med alle menneskelige farger? Vi blir syke av alle disse ytre krav, det gjelder ikke minst unge mennesker, tror jeg.
Jeg følger deg i din tankerekke GU, og kjenner på det samme.
Jeg er et tenkende menneske, filosoferende, analyserer og reflekterer.
Uten dette, med de omstendigheter jeg har hatt i mitt liv, hadde jeg ikke klart meg.
Ble litt engasjert her på formiddagen kjenner jeg.
Fortsatt god dag til deg GU.
Engasjement er sååå bra! Det er sånn med meg også, hadde jeg ikke vært såpass tenkende og analytisk, ja da vet jeg ikke.
Men det koster en del å holde fast på retten til å tenke selv, i alle fall når man snakker høyt om det. For da forstyrrer man kanskje en eller annen lykkesøvn? Ikke vet jeg, men det gjelder å holde godt fast i seg selv, tenker jeg.
Grubling skadelig? Vås, Hvordan skal man ellers finne ut noe?
Om man ikke grubler en smule.
Tanketomme roboter kan de være som vil.
Ikke jeg.
Heller det de kaller grublerier.
Jag etter det lykkelige perfekte skaper bare stress og utilfredshet.
Mange liv har fått en uoppretttbar knekk av det.
Det perfekte er kjedelig, sterilt og ikke tiltrekkende.
Søndagstanker fra en kjøkkenstol.
Takk for kloke tanker fra kjøkkenet, vi skulle hatt mer av det.
Og takk for støtte til grubling som for meg er positiv aktivitet. Nei til roboter, ja til mennesker, ja til det uperfekte, er mine paroler på en dag som denne.
Tiltredes med ekeløv og krans 🙂
Takk, jeg ser det for meg, i ånden….
Jepp, handler om å holde godt fast i seg selv og lytte til de indre signalene, for det er mange distraksjoner der ute! Helseprofeter med overfladiske, banale og forenklede budskap.
Jeg smiler og ler, faktisk mye og ofte, det vil nok folk rundt meg si – og paradoksalt nok, kan jeg faktisk bli fysisk dårlig av å le og more meg hvis jeg ikke begrenser meg – fordi jeg forbruker energi på det også. Overstiger jeg min reelle kapasitet, så tærer det på ressursene …)
Jeg er også sint, lei meg, skuffet, redd, frustrert… fordi jeg lever med med en kronisk sykdom med ustabilt forløp som fratar meg så mye … Bl a evnen til å være et velfungerende menneske!
Til tross for at jeg smiler av de små gleder og rariteter i (og med) livet, så erkjenner jeg at sorg og smerter, er følgesvenner jeg må leve med, og forholde meg til …
(Jeg tenker at smile og lykke debatten stigmatiser visse mennesketyper også f,eks de som er melankolsk eller temperamentsfullt anlagt… Det er ganske drøyt!!!
Takk for dine kloke ord, som jeg bare kan si: Amen til.
Det er ganske drøyt ja. Og helseskadelig, på sikt, tror jeg.
Hvis vi bare kunne være som vi var, sukker jeg igjen….
Men det skal vi da være! Vi skal insisitere på det, i kraft av å å være oss selv, nettopp gjennom å være de vi er. Som mormor sier: Det perfekte er kjedelig, sterilt og ikke tiltrekkende.
Jeg er helt enig. Og det hjelper å skrive om det. For av og til dukker gamle spøkelser opp, allierer seg med fasade og quickfix-verden. Og da kan det røyne på.
Men, da gjelder det å holde hardt i seg selv…..