avmakt

AVMAKT
Vis meg snarveien
ut av denne klemma.

Led meg på fluktveien
bort fra denne klemma.

Tillat meg å ta omveien
rundt denne klemma.

Eller som siste utvei:
Pakk meg inn i
universalisolerende materiale
og bær meg beineste veien
tvers gjennom denne klemma.

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i følelser og tanker, makt og avmakt, relasjoner. Bokmerk permalenken.

18 svar til avmakt

  1. bibbi sier:

    God morgen til deg GU. Jeg skulle gjerne ha funnet både snarveier og fluktveier ut av elendigheten.
    Ro hjelper, men det tar så lang tid, alt for lang tid.
    Ha en god dag og helg GU.

    • gamle ugle sier:

      Jeg tenker at kroppen trenger tid. Den underviser i langsomhet, tenker jeg noen ganger.
      Men slitsomt er det, og da kan det være godt å slippe ut litt damp, i form av et dikt.
      God dag og helg til deg også.

  2. mormor sier:

    Kan ikke, men jeg kan se deg og si: Dette er en annen klemme og gi deg en klem.

  3. Bambi sier:

    Denne traff! Til tider er denne avmakta bare uutholdelig…

  4. Bambi sier:

    ja den har mange variasjoner og rammer ulikt, men essensen er den samme…
    sterk beskrivelse: «universalisolerende materiale» …
    det sier jo alt

  5. Bambi sier:

    Godt at du finner ordene, eller at de finner deg …

    • gamle ugle sier:

      Ja, de finner ofte meg, ordene. Dette er skrevet for en tid tilbake, og var for meg gjenopplevelse av gammel avmakt. Men følelsen er ikke ferdig med meg, kan du si, og den besøker meg nå og da.
      Og da er det fint å få den ut pr. dikt, og enda bedre hvis noen ev. kan føle en slags støtte i noe felles, kanskje?

  6. Bambi sier:

    ja, diktene blir monumentale – de støtter, de lindrer, de er en masse …

    Og, som du sier GU, så er disse sterke følelsesmessige opplevelsene kun på besøk. Noen gang så lenge at de flytter inn … Men dog …

    • gamle ugle sier:

      Jeg vet ikke hvordan dette er for andre. Men for meg måtte de på et vis «flytte inn» i bevisstheten, som følte følelser, før de avtok. Og det har de gjort gradvis.
      Som om de måtte tåles før de mattet ut og etter hvert ikke ble så plagsomme som før. Ingen enkel sak, men nødvendig for å komme videre, for meg, i alle fall.

  7. Bambi sier:

    jeg stokker litt på avmakta, den blir til: kav, ta, tam, vakt, mat … Litt å tygge på…
    God natt, Gu! Takk for meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s