stengt inne

STENGT INNE
Det var ingen
som merket hennes gråt.
Så hun sluttet å gråte.
Det var ingen
som hørte hennes rop om hjelp.
Så hun sluttet å rope.
Og gråten og ropene ble stengt inne.

Lenge håpet hun at
noen skulle høre
de lydløse ropene.
At noen skulle merke
den kvalte gråten.
Håpet noen ville nærme seg
kjærlig og respektfullt.

Kanskje venter hun fremdeles,
med døra litt på gløtt?
Kan hende hører du ropene hennes
hvis du lytter nøye.
Merker gråten hennes
hvis du selv er musestille.

Kanskje åpner hun døra for deg
hvis hun senser dine varsomme steg?
Hvis du nærmer deg
på den rette måten.

©gamle ugle

Dette innlegget ble publisert i relasjoner. Bokmerk permalenken.

16 svar til stengt inne

  1. bibbi sier:

    …og hjelperne, de fortsatte arbeidet, slik at hun kunne fortsette med å stenge seg inne.
    Når skal dette snu, og noen våge å ta et oppgjør med den behandlingen som gis.
    Ble en tidlig start her hos meg i dag, og jeg ønsker deg en god dag GU.

  2. mormor sier:

    God morgen eller dag eller hva det nå er.
    Vi får vente på vennlig røster, varsomme berøringer og trygg pust.
    En tid kommer hvor vi blir sett, hørt og anerkjent, som den man er, tror jeg.
    Eller lever jeg i håpet?

  3. Hanne Qvist sier:

    Så fint skrevet! Ja, det er mye å hente hvis man nærmer seg på den rette måten. Men det er skremmende få som har evnen til å se «den annen». (Selv om mange synes å tro de kan). Det er en egenskap som dessverre ikke vektlegges og fremdyrkes i dagens travle samfunn. Og har man først ikke blitt møtt av en person eller et system, er det vanskelig å snu det til en positiv relasjon, synes jeg. Jeg tror det er en egenskap som det dessverre er vanskelig å erverve dersom man ikke allerede innehar den. Men noen setter kanskje større krav til å bli «møtt» enn andre?

    • gamle ugle sier:

      Jeg har faglig kompetanse innen dette feltet i tillegg til at jeg har opplevd å ikke bli møtt ja.

      I relasjoner hvor den ene har en eller annen form for makt blir dette særs viktig. Enten dette gjelder barn, hjelpetrengende, NAV-klienter osv.
      Selvfølgelig innen hjelpesystemene, hvor mennesker kommer med sine sår, mer eller mindre synlig. Hjelpere som ikke har en viss evne til å behandle den andre med anerkjennelse og respekt, og å tone seg inn, kan gjøre mye skade.
      Derfor bør hjelpere utdannes i dette, ikke bare ved å lese teori, men gjennom veiledning og solid egenerfaring.

      Jeg tenker ikke på det å bli møtt som et krav. Jeg mener vi må behandle hverandre som mennesker uansett, med de variasjoner det innebærer.

      • Hanne Qvist sier:

        Jeg mente forsåvidt ikke krav på å bli møtt i den forstand, men heller at man kan være mer sensibel og sårbar og derved utfordre systemet mer i forhold til behov for større toleranse. Utdanning av hjelpere kan nok være nyttig, og erfaring absolutt nødvendig, men et problem er at ikke alle er like egnet som hjelpere, rett og slett, men dessverre desto mere maktsyke. Mulighet for å kunne velge behandler/hjelper vil kunne avhjelpe dette.

        • gamle ugle sier:

          Jeg er enig, å kunne velge ville være ønskelig. Det handler også om kjemi, hvem som passer for hvem.
          Samtidig mener jeg nok at det trengs økt fokus på relasjonskompetanse i utdanningen. Det går an å jobbe med seg selv, selv om jeg er enig i at ikke alle er egnet. Kanskje noen av dem kunne bli stoppet under utdanning hvis dette var mer i fokus.

  4. Tilbaketråkk: … | Veimat

  5. AveM sier:

    Hvor kort
    Er livet
    Hvor lang
    Er døden

    Mot solnedgangen
    Og morgenrøden

    Å måle livet
    I tid og meter
    Å måle tiden
    I centimeter

    Det er
    Kan hende
    Det som vi kan
    Det er kan hende
    Som stille vann

    Å vite noe
    Om tid og liv
    Og evighet
    Er oss ikke gitt
    om dette
    ingen av oss

    kan fatte
    om det står vi
    her tom og tafatte

    det er
    kan hende
    som det skal være

    og denne sannhet
    er tung å bære
    her slutter
    tanken
    og det kan tære

    til Gud jeg
    setter min håp og tro
    en dag
    vil han
    gi meg fred og ro

  6. Det er vanskelig for både den som gråter uten lyd og den som trenger å bli tatt inn.

    • gamle ugle sier:

      Det stemmer, dette er vanskelig. Men det er reelt dette, jeg har erfart dette fra flere sider. Det er nok en form for traume, denne låsheten, og her kreves det sensitiv tilnærming.

  7. -Annabella- sier:

    Min erfaring er at jo lavere utdanning hjelperene har, jo bedre er de til å kommunisere og møte andre. Tror det handler om _jo mindre makt, jo mer menneskelig_

    • gamle ugle sier:

      Jeg registrerer at mange har opplevd dette. Selv tenker jeg at det finnes medmennesker i alle nivåer, men at systemene hindrer denne praksisen. Forteller muligens mest om maktsystemene våre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s