fra vondt til verre

FRA VONDT TIL VERRE
hun trodde hun fikk
smertelindring
forståelse
omsorg

i stedet fikk hun
smerteøkning
provokasjoner
krenkelser

©gamle ugle

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i makt og avmakt. Bokmerk permalenken.

16 svar til fra vondt til verre

  1. Ingrid sier:

    Slik er det. Med et tillegg: de vet at de gir smertelindring, forståelse, omsorg. Alt annet er utenkelig og ditt problem.

  2. mormor sier:

    Man tro man får det forespeilede,
    man får det motsatte, noen ganger.
    De tror de vet og kan
    og aldri kan feile.

    • gamle ugle sier:

      Noen ganger slår det kontra ja. Som en sa: Det sto vel ikke i boka deres.
      Og samtidig roper de om tillit?

      • mormor sier:

        Tillit er fortsatt ikke en handelsvare.
        Man kan ikke stikke inni næremeste kiosk og si: For 200,- kr. tillit, takk.
        Er man i en sårbar situasjon, samme hvilken, og blir forespeilet hjelp og lindring, men får det motsatte, kan man kort og godt ikke gi tillit.

        • gamle ugle sier:

          Det beste måten å få tillit på, er å gi tillit. Og de med makt har et særlig ansvar, enten det er voksne ift barn, lærere ift elever, hjelpere ift hjelpsøkere eller NAV og politikerne ift «brukerne».
          Og den som er gitt tillit vil kunne gi tillit videre, til andre mennesker.
          Dette burde på dagsorden, spør du meg.

  3. bibbi sier:

    Gjenkjennelig, og svært smertefullt.

  4. Det er som å balansere på en sytråd – en nesten umulig kunst.
    Man tror man hjelper, men når hjelpen ikke er den mottakeren trenger, faller begge ned fra sytråden.

    • gamle ugle sier:

      Dette er vanskelig, men langt mer utbredt tror jeg, enn vi liker å tenke på. Behandlere lærer for lite om dette. Og systemene fanger det heller ikke opp. Noen ganger blir systemet selv krenkende.
      Jeg legger ut disse diktene fordi jeg synes det skal snakkes høyt om.

      • En vanlig feil tror jeg er at hjelperen ikke har samme mål med behandlingen/hjelpen som den han skal hjelpe. Det kan bli en personlig utfordring å forholde seg til en som bare vil leve og som sier nei til den tilbudte behandlingen. Et etisk dilemma kan det utvikle seg til å bli.

        • gamle ugle sier:

          Helt klart noe som handler om etikk dette. Jeg tror vi er tjent med å snakke mer om dette. For dette med makt og avmakt er også et viktig perspektiv her, tror jeg.

  5. -Annabella- sier:

    I går fikk jeg enda en gang høre at jeg måtte ha tillit til «dem».
    Dette på et møte som jeg opplevde som en farse. Ingen snakket samme språk, ingen var enige om noe. alle ville vinne og ingen hørte på meg.
    Da jeg gikk hjem bestemte jeg meg for å ha tillit til meg selv.
    Denne tilliten innebærer at valget jeg tok i går er det rette.
    Jeg valgte nemlig å ikke ta i mot mer «hjelp».

  6. -Annabella- sier:

    Ja, det er vondt og vanskelig. Derfor må jeg skjerme meg. Det hjelper meg å lese det du og andre med erfaring skriver. Takk:)
    Dere gjør en forskjell!

    • gamle ugle sier:

      Veldig godt å høre at bloggen kan være som en slags støttende bekreftelse, kanskje. Jeg skriver for min egen del, og legger ut en del dikt som er skrevet i tøffere tider enn jeg har nå.
      Ulike estetiske uttrykk har vært spesielt viktig for meg, oppi alt dette. Og diktene kommer fra kroppen, og da slipper det litt, merker jeg.

      Viktig å skjerme seg. Min erfaring er å følge min egen indre GPS, da blir det rett, selv om det går på tvers av standarder.

      Takk for at du leser og responderer her på bloggen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s